April ble nok en god måned for norsk sjømatnæring målt i eksportverdi. Målt i verdi sto akvakulturnæringen for nesten tre fjerdedeler av eksportverdien.
Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 13,9 milliarder norske kroner i april, en økning på 7 prosent fra april i fjor. Målt i euro var det en økning på 6 prosent. Veksten må imidlertid sees i sammenheng med tidlig påske i år og sen påske i fjor.
I årets første tertial er det eksportert sjømat for 54,2 milliarder, nærmest identisk med samme periode i fjor. Målt i mengde produktvekt er det imidlertid en nedgang i eksporten på 15 prosent i første tertial. Dermed fortsetter trenden med høye verdier og lavere volum.
De siste årene har krona blitt svakere først og fremst fordi amerikanske dollar har blitt sterkere. Amerikanske dollar har en tendens til å styrke seg når den amerikanske økonomien gjør det bedre enn andre økonomier, slik tilfellet er nå. Fordi styringsrenten i USA er 5,5 prosent, framstår en norsk styringsrente på 4,5 prosent som lite attraktivt, særlig når vi vet at kronekursen er betydelig mer risikoutsatt enn dollaren. Kronesvekkelsen er imidlertid gunstig for sjømaten og annen eksportorientert industri.
Fordi kronen mer eller mindre har svekket seg de siste 10 årene og sjømatnæringen setter nye eksportrekorder nærmest i ett sett, er månedens sangreferanse Limahl og hans «Never Ending Story» fra 1984.
I april sto oppdrettsnæringen for nesten tre fjerdedeler av eksportverdien. De viktigste oppdrettsartene var laks, ørret, torsk, kveite og piggvar. Fôret har en nøkkelrolle i oppdrett relatert til både kostnader, klimagassutslipp og fiskehelse. Mange oppdrettere ønsker at leverandørene skal være miljøsertifiserte og ha gode systemer for sporbarhet. Likeledes ønsker stadig flere at marine oljer og proteiner skal være produsert av avskjær fra fiskeindustrien. Det er en tilnærming til sirkulærøkonomi og fordelaktig for den tredelte bunnlinjen som tar utgangspunkt i økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.
En ytterligere vekst i oppdrettsnæringen forutsetter tilgang på nye fôringredienser med lave utslipp av klimagasser. Krill fra Sørishavet og raudåte fra norske farvann er eksempler på vellykkede fôrinnovasjoner de siste årene. Behovet for nye fôringredienser til akvakultur er avgjørende for at oppdrettsnæringen skal kunne produsere mer sunn mat med lave klimagassutslipp.
Totalt ble det eksportert laks for 9,9 milliarder norske kroner i april, en økning på to prosent fra april i fjor. Målt i mengde falt eksporten med en prosent. Eksportprisen på fersk hel laks var 121 kroner per kilo, en økning på 7 prosent fra april i fjor. Sør-Korea var det best betalende markedet med 140 kroner per kilo.
En høy andel produksjonsfisk gjør det imidlertid krevende å snakke om kiloprisen. Først og fremst fordi det har redusert tilgangen på fersk laks av beste kvalitet og økt fileteksporten. I april økte eksporten av fersk laksefilet med hele 42 prosent. Under koronaen var veksten i fileteksporten knyttet til redusert tilgang på arbeidskraft som følge av smitteverns-restriksjoner og mangel på flyfrakt. Nå er det i større grad produksjonsfisk og kravet om feilretting før eksport som driver volumveksten. Det er særlig vintersår og perlesnormaneten som fører til nedklassifisering av fisken.
Regnbueørret er vår nest største oppdrettsart. Totalt ble det eksportert ørret for 485 millioner kroner i april. Sammenlignet med i fjor økte eksportverdien med hele 51 prosent, målt i mengde økte eksporten med 56 prosent. De største markedene for norsk ørret er Ukraina, USA og Thailand. Snittprisen på fersk hel ørret var 113 kroner per kilo. Høyest pris oppnådde ørreten til Thailand.
Sammenlignet med laks og ørret er volumene av oppdrettstorsk små. Hittil i år et det eksporter 4 440 tonn fersk hel oppdrettstorsk, en økning på 8 prosent fra i fjor. Eksportverdien har passert 250 millioner kroner. Nederland, Spania, Danmark og Polen er de to største markedene i statistikken, som ikke skiller mellom eksport-, konsum- og transittmarked. Snittprisen har økt med 20 prosent til 58 kroner per kilo. Med høye fôrkostnader er det avgjørende at industrien evner å redusere produksjonskostnadene og øke salgsprisene framover. De forente arabiske emirater og USA er de best betalende markedene.
Vintersesongen er mer eller mindre over. Hittil i år er det eksportert torsk for 4,8 milliarder kroner, en nedgang på to prosent fra samme periode i fjor. Målt i mengde produktvekt har eksporten falt med 8 prosent, selv om kvoten er ned hele 20 prosent. Kvotenedgangen har særlig påvirket eksporten av fersk hel torsk og fersk filet, hvor det er en nedgang i eksportvolumet på henholdsvis 33 og 42 prosent. For de andre produktkategoriene er det mindre endringer.
Norske fartøy begynner ikke å fiske makrell før på sensommeren. Eksporten så langt i år er derfor basert på makrell fisket i fjor og utenlandske landinger. Hittil i år er eksportprisen på nesten 23 kroner per kilo. På samme tid i fjor var eksportprisen 19 kroner. Prisstigningen forteller om et sterkt marked og antyder at førstehåndsprisene på norsk makrell vil passere 20 kroner per kilo til høsten.
Fisket etter snøkrabbe ble avsluttet allerede i første kvartal. Fangstvolumet endte på rekordhøye 9 996 tonn. Allikevel er det fortsatt mye krabbe som skal ut i markedet. I april ble det eksportert snøkrabbe for 150 millioner norske kroner. Hittil i år har det vært en voldsom verdivekst drevet av økte volum (+ 61 prosent) og høyere priser (+ 7 prosent). USA og EU er våre største marked.
Etter en kraftig nedtur i mars, økte eksportverdien av norsk sjømat i april. Hittil i år er eksportverdien omtrent identisk med i fjor. Kostnadene har imidlertid økt for mange av næringsaktørene. Det antyder at lønnsomheten er noe svakere enn på samme tid i fjor.