Gullvinner Aleksandr Legkov (midten) og sølvvinner Maksim Vylegzjanin (t.v.) er begge fradømt medaljene fra femmila i Sotsji-OL. Bronsemedaljør Ilja Tsjernousov er akkurat nå olympisk mester.
            (Foto: Charlie Riedel / TT / NTB scanpix)

Gullvinner Aleksandr Legkov (midten) og sølvvinner Maksim Vylegzjanin (t.v.) er begge fradømt medaljene fra femmila i Sotsji-OL. Bronsemedaljør Ilja Tsjernousov er akkurat nå olympisk mester.Foto: Charlie Riedel / TT / NTB scanpix

Dette må du vite om den russiske dopingskandalen

Her er seks punkter som gir deg oversikten.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Tirsdag ble det klart at Russland kastes ut av OL som starter om ca to måneder i Sør-Korea. Noen russiske utøvere får imidlertid delta under nøytralt flagg.

Hva har russerne gjort?

Anklagen er at det var et omfattende dopingprogram i Russland som den tidligere idrettsministeren og den nåværende visestatsministeren Vitalij Mutko var involvert i.

Idrettsledere, etterretningstjenesten, toppidrettssenteret og dopinglaboratoriene i Moskva og Sotsji skal ha spilt sentrale roller i programmet som ble iverksatt etter et svakt, russisk OL i 2010.

Så langt har 13 russiske medaljer (fire gull) fra London-OL i 2012 blitt strøket. 11 medaljer fra Sotsji-OL i 2014 (fire gull) er enten strøket eller vunnet av dopingmistenkte utøvere.

Under Sotsji-lekene ble dopingprøvene til en rekke utøvere tuklet med. Prøvene ble byttet med urin som russerne visste var ren. Dermed kunne beskyttede utøvere fortsette å dope seg under OL.

Daværende idrettsminister Vitalij Mutko sammen med Russlands president Vladimir Putin under Sotsji-OL.Foto: Alexei Nikolsky / TT / NTB scanpix

Kan vi stole på at det har skjedd?

Hovedvitnet i saken er den tidligere lederen for dopinglaboratoriet i Moskva, Grigorij Rodtsjenkov. Han flyktet til USA i 2016 og ble varsler.

En russisk etterforskning konkluderte med at idrettsministeriet ikke visste om jukset og la all skyld på Rodtsjenkov.

En IOC-kommisjon, ledet av Sveits’ tidligere president Samuel Schmid, har skrevet rapporten som styret får i dag.

Der drøfter de om bevisene holder til å felle en kollektiv dom over russerne.

En annen IOC-kommisjon, som avgjør konsekvensene for enkeltutøvere, konkluderte forrige uke med at Rodtsjenkov er et fullt ut troverdig vitne.

De viste blant annet til at hans dagbok fra tiden som leder for laboratoriet, tekniske bevis som kloremerker på dopingprøvene, samt en lekket, russisk dopingdatabase bekrefter det han hele tiden har hevdet.

Grigorij Rodtsjenkov ledet antidopinglaboratoriet i Moskva i en årrekke. Nå er han hovedvitnet om russisk doping.Foto: Netflix / TT / NTB scanpix

Varslerne som først ble overhørt

Snøballen begynte å rulle da den tyske TV-kanalen ARD sendte en dokumentar om omfattende doping i russisk friidrett i desember 2014.

Hovedkildene var Vitalij Stepanov, som tidligere jobbet i det russiske antidopingbyrået, og hans kone, friidrettsutøveren Julija Stepanova.

WADA ga i januar 2015 sin tidligere leder Dick Pound oppdraget med å undersøke påstandene.

I november 2015 konkluderte han med at de stemte. Rodtsjenkov ble utpekt som hovedmannen bak programmet. Den gang nektet han.

Dopingarbeiderne som plutselig døde

De tidligere, russiske antidoping-direktørene Vjatsjeslav Sinjev og Nikita Kamajev døde begge i februar 2016. Sistnevnte ifølge nyhetsbyrået TASS av et kraftig hjerteinfarkt 52 år gammel.

Rodtsjenkov fryktet for sikkerheten og rømte til USA der han meldte seg til FBI.

Som vanlig under olympiske leker var også åpningsseremonien i Sotsji av det spektakulære slaget.Foto: Rune Sævig

Kun delvis utestengelse fra Rio

I et intervju med New York Times i mai 2016 fortalte han om hvordan russiske dopingjegere samarbeidet med etterretningstjenesten om jukset under Sotsji-OL.

WADA ga 19. mai 2016 den canadiske juristen Richard McLaren oppdraget med å etterforske påstandene.

Under to måneder senere kom den første delrapporten som konkluderte med at det var påvist utover rimelig tvil at de stemte.

WADA krevde at russerne ikke skulle få delta i Rio-OL sommeren 2016.

IOC landet etter mye press på at det var opp til hvert enkelt særforbund å avgjøre om russiske utøvere skulle få delta i OL. Til slutt fikk 278 russiske utøvere lov å delta, mens 111 ble nektet.

9. desember 2016 publiserte McLaren del to av rapporten. Der kom det frem at mer enn 1000 russiske utøvere i ulike idretter hadde dratt nytte av dopingprogrammet.

Siden har de to nevnte IOC-kommisjonene jobbet med å kvalitetssikre McLaren-rapportens konklusjoner.

Dopingskandalen har kastet store skygger over de russiske lekene i 2014.Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Endte med mellomløsning

Det var tre mulige utfall:

  • At Russland skulle få delta som normalt og slippe unna med en bot.
  • At alle russere utestenges fra OL.
  • Til slutt landet de på en mellomløsning. Russiske utøvere som ikke knyttes til dopingrapportene, og som har vært underlagt et antidopingsystem i et godkjent land, får delta under nøytralt flagg.
  • Det vil si ingen russiske flagg, drakter eller nasjonalsang.
Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: