«Det er ikke antallet medaljer det er noe galt med. Det er antallet kvalifiserte kvinner.»

OM OL: Det norske problemet er ikke at damene tar for få OL-medaljer, men at for få blir gode nok til å få prøve.

Tre håp før årets OL samlet på samme scene: Heidi Weng (f.v.), Marit Bjørgen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.   Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

meninger

Aftenpostens førsteside mandag denne uken viste et bilde av fire smørblide menn med hver sin medalje. Overskriften ropte: «Knuser kvinnene i medaljekampen». Underteksten fortalte: «Siden OL i Lake Placid i 1980 har norske menn tatt tre ganger så mange medaljer som kvinnene».

Det etterlatte inntrykket noen dager før det tennes ild i sørkoreanske Pyeongchang: Norske OL-menn er mye, mye, mye bedre enn kvinnene.

Den britiske journalisten William Watt skrev en gang at man ikke skal ha noen tiltro til hva statistikk forteller, før man har tenkt nøye over hva den ikke forteller. I historien om norske OL-medaljer de ti siste vinterlekene er det en del den ikke forteller noe om.

Aftenpostens førsteside mandag. 

Hvor mange kvinner fikk dra?

La oss se litt nærmere på regnestykket:

Viktigst: Hvor mange kvinner og hvor mange menn har Norge sendt til disse olympiske lekene det er snakk om?

Svaret er 604 menn og 199 kvinner. Allerede her befinner det seg en skjevhet som nokså lett kan kobles til «tre ganger så mange medaljer»-poenget Aftenposten trakk frem på førstesiden.

I rettferdighetens navn – for herrene – bør de mannlige ishockeytroppene fra årene da kvinnene ikke fikk delta, fjernes. Da blir summen 496 menn og 199 kvinner.

Robert Veiåker Johansen, journalist i Aftenposten. 

Men har disse kvinnene hatt samme tilgang til medaljeøvelser som sine mannlige kolleger? Svaret er nei. Kvinner konkurrerte ikke i OL-skiskyting før 1992, ikke i hopp før 2014 og har ikke hatt kombinertøvelser i det hele tatt. Norge fikk ingen medaljer i skiskyting i denne perioden, men i hopp og kombinert ble det fin fangst: Ut med 21 medaljer kvinner aldri hadde en mulighet til å vinne. Da må samtidig de mannlige utøverne – totalt 84 – fjernes fra regnestykket.

Etter en slik øvelse forandrer tallene seg. 412 norske menn har vunnet 128 OL-medaljer, og 199 norske kvinner har vunnet 50 OL-medaljer. Innsatsen til herrene og damene fremstår med ett som mye jevnere, 0,31 medaljer pr. mannlig utøver som har fått en sjanse, og 0,25 pr. kvinnelig.

Potensiell ny overskrift til førstesiden: «Send flere kvinner til OL, Norge! De vinner nesten like mye som gutta.»

It’s a man’s, man’s, man’s world

Hadde det bare vært så enkelt.

Idretten ledes og trenes stort sett av menn, og troppene tas ut stort sett av menn. Men å bevege seg fra den sannheten til et resonnement om at menn reiser ut i verden med menn fordi de er menn vil være både forutinntatt og urettferdig.

En sterk bredde har en tendens til å skape en god topp. I for mange av vinteridrettene som er med i OL, har norsk kvinneidrett hatt for stort frafall, for svak ettervekst og for dårlig bredde. Regnestykket om medaljene viser det tydelig: 60 prosent av damenes fangst har kommet i langrenn, en nasjonalsport der sjefene over tid har hatt mange topper å velge mellom. Til sammenligning har «bare» 24 prosent av herremedaljene blitt tatt i langrenn.

Det store spørsmålet norske idrettsledere forhåpentlig stiller seg selv hver eneste dag, er: Hvorfor er det flere kvalifiserte menn enn kvinner å velge mellom hver gang en OL-tropp skal presenteres på Olympiatoppen ved Sognsvann? Kvinneandelen blant de nesten to millioner medlemmene i Norges idrettsforbund er på 42,3 prosent – og voksende. Hvorfor kommer det ikke opp like mange kvinnelige ess som mannlige fra en slik medlemsmasse?

Ønsket om å bli veldig god i noe må først og fremst komme innenfra, men ingen blir olympisk mester uten støtte. Opplever jentene og kvinnene våre nok og riktig støtte? I norsk idrett er hele 76 prosent av generalsekretærene og sportssjefene menn, rapporterte professor Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole i oktober i fjor. Vet disse mennene nok om hva jenter og kvinner trenger?

Et annet spørsmål handler om utdanning. Du skal ha mot for å nedprioritere utdanningen til fordel for en dårlig betalt jobb som toppidrettsutøver. Har menn lettere for å ta et så rått valg enn kvinner har? Det er ingen fasit, men ser man på Statistisk sentralbyrås tall i aldersgruppen 19–24 år, tar 42,6 av kvinnene høyere utdanning, mens bare 28,1 prosent av mennene gjør det.

Hva med en kvinnelig flaggbærer?

Også i 2018 er det langt flere menn enn kvinner i Norges OL-tropp – 82–27. Skjevheten skyldes blant annet at en stor ishockeytropp har kvalifisert seg, og at kombinert sender fem utøvere.

Det er likevel ingen grunn til å tro at kvinnene bare skal bli klappende, jublende gjester på medaljefestene som skal holdes de neste ukene. Mitt tips er at kvinnene kommer til å ta flere medaljer enn mennene fordelt på antall utøvere som er med. Kvinnegjengen er relativt liten, men knallsterk, og har ikke bare medaljehåp i langrenn, men også i alpint, freeski/slopestyle, hopp, skiskyting, skøyter og snowboard.

Den norske flaggbæreren i Russland for fire år siden var en mann: Alpinisten Aksel Lund Svindal.   Foto: Claudio Bresciani/TT NYHETSBYRÅN

Ett valg det offisielle Idretts-Norge kan ta før alt begynner, er en enkel oppgave: La en kvinne bære det norske flagget under fredagens åpningsseremoni. Også i den olympiske øvelsen flaggbæring er skjevheten umusikalsk. Mange takker nei fordi de vil konsentrere seg om en konkurranse som nærmer seg, men de ti siste vinterlekene har åtte menn og bare to kvinner fått æren.

Bjørg Eva Jensen og Liv Grete Skjelbreid bør få selskap på den listen denne gangen.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger