«Bak kulissene foregår det en kamp for å sikre fremtiden til langrenn»

KOMMENTAR: 85 prosent av alle tyskere som gidder å se langrenn på TV er over 50 år. Det er et problem, mener Adressa-kommentator Birger Løfaldli.

VIL TA GREP: Renndirektør Pierre Mignerey i FIS har konkludert med at langrennssporten er for komplisert. Han foreslår kutt i både klassisk sprint og skiathlon.Foto: RUNE PETTER NESS

langrenn

LENZERHEIDE: Mens nordmenn fortsatt er mest opptatt av at Petter Northug er vraket, jobber toppene i det internasjonale skiforbundet (FIS) for å utvikle idretten.

Ikke kun for forandringens skyld, men fordi langrenn sliter på flere områder.

Da den populære hjemmefavoritten Laurien Van Der Graaff stormet inn til seier på åpningsetappen i Tour de Ski lørdag ettermiddag, var det ikke bare de 5000 tilskuerne på stadion i alpelandsbyen Lenzerheide som hadde grunn til å juble. Seks nasjoner representert på pallen er uvant kost, men positivt for en idrett som har problemer med å nå de store massene utenfor Norden.

Problemet er ikke bare at færre ser langrenn på TV. Snittalderen på de som ser, begynner å bli veldig høy.

Tall fra FIS viser at 85 prosent av TV-seerne i Tyskland er over 50 år. Over halvparten av alle tyskere som ser skirenn på TV har fylt 65. Dette er ikke særegent for Tyskland, men gjelder stort sett overalt.

Langrennssporten sliter med å nå ungdommen, enten det er på TV eller i sosiale medier, ifølge renndirektør Pierre Mignerey. FIS opererer med et forholdstall mellom antall timer med langrenn på TV, og hvor mange som ser på. Fallet er på 35 prosent på fem år. Ingen tyske stjerner og lavere interesse i det polske og tsjekkiske markedet er de viktigste årsakene.

POPULÆR SEIER: Laurien Van Der Graff spurtet inn til seier på sprinten i Lenzerheide lørdag ettermiddag. Sophie Caldwell og Maiken Caspersen Falla ble nummer to og tre.Foto: RUNE PETTER NESS

Det viser hvor sårbar langrennssporten er når løpere som Justyna Kowalczyk og Lukas Bauer ikke lenger presterer på toppnivå. Da Kowalczyk herjet som verst, så fire-fem millioner langrenn hver eneste helg i Polen. Samtidig med det polske og tyske fallet har interessen økt sterkt i Sverige, på grunn av Stina Nilsson og Charlotte Kallas suksess. Langrenn opplever også vekst i Russland, Canada og USA.

For en idrett som baserer mye av finansieringen på TV-inntekter, er naturligvis færre TV-seere og aldrende seere et problem. Særlig med tanke på fremtiden.

Selv om det nok er positivt for interessen at flere nasjoner er representert i toppen, er det ikke slik at en enkeltetappe i Tour de Ski gjør så mye fra eller til. FIS-toppen Pierre Mignerey har kommet frem til at drastiske tiltak må på plass for å sikre idretten fremover.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Derfor ønsker han store endringer i konkurranseformatet, blant annet ved å fjerne både klassisk sprint og skiathlon, samt innføre skicross-elementer i sprint, som svenske Expressen meldte lørdag morgen. Som vanlig når det er snakk om endringer i skisporten, fører det ikke automatisk til applaus i Norge.

Norges landslagssjef Vidar Løfshus mener en nedleggelse av klassisk sprint vil være begynnelsen på slutten for den klassiske stilarten. Mignerey sier det motsatte. Han misliker den såkalte «Klæbo-stilen», løping i motbakke, som mange nå er i ferd med å tilegne seg og benytter i sprint. Skal klassisk langrenn bevares, mener han det bør handle om diagonalgang med glidfaser, noe som er lite hensiktsmessig på sprint. - Et syltynt argument, er svaret fra Løfshus.

Mignereys konklusjon er at langrenn rett og slett er for komplisert. Med sprint, ulike distanser, stafetter, fellesstart, klassisk og fristil er det totalt mulig å gjennomføre totalt 29 ulike rennkonsepter. Uproblematisk for nordmenn som er oppvokst med ski på beina, men for vanskelig å forstå for potensielle TV-seere i Mellom-Europa. Det er dem FIS så gjerne vil nå, ettersom det er i den regionen sponsorpengene i all hovedsak ligger.

I flere år har endring av konkurranseformatet blitt diskutert. Debatten vil pågå frem til FIS-kongressen i Hellas i mai, der også Trondheim får svar på om byen blir tildelt ski-VM i 2023.

VIL HA KLASSISK SPRINT: Norges landslagssjef Vidar Løfshus har ikke noe ønske om å legge ned klassisksprinten. Han mener det vil være begynnelsen på slutten for stilarten.Foto: RUNE PETTER NESSq

For den norske landslagssjefen, som kun måtte nøye seg med én pallplassering på tourens første dag (Maiken Caspersen Falla på tredjeplass), ser ikke aldrende TV-seere ut til å bekymre nevneverdig:

– Det reflekterer at det er syltetøy i fjernkontrollene på aldershjem over hele verden, sier Løfshus.

Det er godt mulig, men samtidig er diskusjonen FIS legger opp til både interessant og viktig. For klarer langrennssporten å skaffe seg et større grep om Mellom-Europa, vil det komme også Skandinavia til gode. Mister de tyske sponsorene interessen, går det utover Norge og løperne til Vidar Løfshus.

iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

langrenn