BILBABYENE: Tiril (t.v.), Eirik og Kasper kom til verden utenfor sykehus. 
            (Foto: Privat)

BILBABYENE: Tiril (t.v.), Eirik og Kasper kom til verden utenfor sykehus. Foto: Privat

Hvert år blir 400 barn født utenfor sykehus. Tiril, Eirik og Kasper er tre av dem.

– Bekymringsfullt, mener leder i Jordmorforbundet.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Klokken har bikket midnatt den 29. mai i år. En sort bil kjører i stor fart mot sykehuset i Førde. I forsetet sitter høygravide Marianne Furevikstrand (38) og kjenner riene presse mer og mer på.

Den seks mil lange turen tar lenger tid enn det de hadde håpet på denne gangen.

– Først kom vi til en tunnel full av geiter. Mannen min måtte ut og jage dem bort for å komme forbi. Vi kjørte videre, men møtte så på hjort i veibanen som gjorde at vi måtte senke farten. Og da vi skulle ringe føden for å gi beskjed om at vi var på vei, var mobildekningen for dårlig, forteller Furevikstrand.

Omtrent halvveis finner de et område med dekning og ringer 113. Det blir avgjort at ambulanse med jordmor sendes ut for å komme paret i møte på veien. Tett tåke og dårlig sikt gjør imidlertid kjøreforholdene vanskelige for begge. Plutselig kjenner Furevikstrand pressriene.

– Vi stoppet på en parkeringsplass langs veien. Ikke lenge etter kom ambulansen og jeg ble lagt på båre, minnes hun.

I den ellers stille natten, høres et skrik utenfor Nordheitunnelen, 450 meter over havet. Vesle Eirik har kommet til verden og blir lagt på brystet til mamma.

– Det var veldig fint. Et koselig minne i ettertid.

FØDTE PÅ VEIEN: Marianne Furevikstrand ble mamma for tredje gang da Eirik kom til verden på en båre ute i det fri. Foto: Tor Egil Furevikstrand

Fødsler utenfor sykehus

I underkant av 60.000 barn kommer til verden i Norge hvert år. Rundt 400 av disse blir født uplanlagt i ambulanser, privatbiler, taxier eller på badegulvet.

Stipendiat Björn Gunnarsson i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har ledet et forskerteam som har undersøkt fødsler utenfor sykehus her til lands.

Gunnarsson mener hovedårsaken til de høye tallene er sentraliseringen av fødeomsorgen.

– For om lag 40 år siden var det om lag 160 fødeinstitusjoner i Norge. I dag er det 45. Det er ofte lang reisevei mellom hjem og fødeinstitusjon og risikoen for å føde før man rekker til fødeinstitusjon er derfor større, forklarer han.

Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!

RISIKO: Over 7600 barn er de siste 15 årene født utenfor sykehus i Norge. Björn Gunnarsson i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sier infeksjoner og placentaløsning (morkakeløsning, journ.anm.) er årsaker til dødsfall ved uplanlagte fødsler utenfor institusjon.Foto: Gunnar Leifur Jónasson

Tredoblet dødsrisiko

FORSKER: Stipendiat ved Universitetet i Bergen, Hilde Engjom, har forsket på ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon.Foto: UiB

En annen som har forsket på ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon, er Hilde Engjom ved Universitetet i Bergen. Forskningen konkluderer med at dødsrisikoen ved fødsel utenfor fødeinstitusjon er tre ganger høyere enn i fødeinstitusjon.

– Det vi vet er at under en fødsel er det viktig å overvåke at mor og barn tåler fødselsarbeidet. Slik overvåking krever kompetanse, utstyr og egnet rom. Manglende tilgang til overvåking og mulighet til å gjennomføre tiltak, er sannsynligvis en medvirkende faktor til at det er økt risiko for å dø ved ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon, sier Engjom.

Hun understreker at Norge har god fødselsomsorg og at dødsfall under eller like etter fødsel er sjelden, men påpeker likevel at risikoen er lavest i fødeinstitusjonene.

OM STUDIEN

Forskningsprosjekt «Fødselshjelp i Norge», hadde som mål å undersøke tilgangen til fødeinstitusjoner, hvordan institusjonsstørrelsen påvirker mor og barn under fødsel, samt ulemper og nytte ved sentralisering av fødselsomsorgen.

Tok for seg alle fødsler i Norge mellom 1999 og 2009, totalt var det nærmere 650.000 fødsler.

Av disse døde 1586 barn under eller like etter fødselen. I fødeinstitusjon ble det målt en dødelighet på 2,5 promille (2,5 barn av 1000). For fødsler som skjedde ikke planlagt utenfor fødeinstitusjon, var dødsraten over tre ganger så høy (8,4 promille).

Fødte utenfor akuttmottaket

24. oktober 2015 på Emblem i Ålesund. Beate Christin Haagensen Nilsen (40) og mannen haster ut i den kalde natten med fødebagen i armene.

I det de kjører av hovedveien og inn til sykehuset, går vannet. Klampen settes i bånn og litt av hekken rives ned når bilen runder den knappe svingen. De stopper rett utenfor akuttmottaket, og mens mannen løper inn for å hente hjelp, kommer hodet til lille Tiril ut.

– Man blir litt tøff i sånne situasjoner, man rekker ikke å bekymre seg så mye eller bli redd, jeg konsentrerte meg mest om å få henne ut. Men man tenker på dem som ikke er like heldig, sier Nilsen.

RAKK NESTEN FREM: Beate Christin Haagensen Nilsen ble mamma til Tiril (2) i bilen utenfor akuttmottaket. Hun har ett barn fra før.Foto: Privat

Fødte i bilen

Heller ikke Caroline Zachariassen (28) fra Bryne i Rogaland rakk å kjenne på redselen da hun ble trebarnsmor 24. januar i år. På vei til sykehuset i Stavanger blir riene tettere og tettere, og i det de passerer Sandnes langs E39, skjønner både hun og mannen at fødselen vil skje i bilen. De rekker så vidt å ringe 113 før Kasper kommer til verden i en avkjørsel.

– Mannen min tok imot ham og fikk ham på brystet mitt. Det var en kaotisk situasjon, men vi følte at vi hadde kontroll hele veien, forteller Zachariassen.

Ti minutter senere kommer ambulansen, og deretter jordmor.

– Da jeg var midt oppi det rakk jeg ikke å bekymre meg, men da Kasper var ute rant tårene og det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde født i bilen.

FØDTE I BILEN: Caroline Zachariassen fødte Kasper i en avkjørsel langs E39 ved Sandnes.Foto: Privat

Stor påkjenning

Til tross for at de aller fleste fødselshistoriene ender bra, mener leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, at tallet på fødsler utenfor sykehus er bekymringsfullt.

– Fødetilbudet for landets familier bygges ned. Dette fører til at flere fødende enn før ikke rekker frem til fødestedet i tide, sier hun og fortsetter:

– Samtidig har Jordmorforbundet dokumentert stor jordmormangel, og bemanningsutfordringene er størst på landets største kvinneklinikker. Flere kvinner i aktiv fødsel blir avvist på døren og sendt til andre fødeavdelinger, eller får ikke komme inn tidsnok ved ønsket fødested, sier hun.

BEKYMRET: Leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, mener færre fødesteder og jordmormangel er noen av årsakene til at barn blir født utenfor sykehus. – Vi hører om ambulansearbeidere som på vei til sykehuset snur og kjører tilbake fordi de ser at de ikke vil rekke frem i tide. De vurderer det slik at det er bedre å føde hjemme. Foto: NFS

Hun erfarer at det er en stor påkjenning for gravide å måtte føde utenfor institusjon. De fødende forteller at de er redde for at noe skal gå galt med dem selv eller barnet, og de opplever det å være fastspent i bil i sterke smerter uten tilgang til hverken smertestillende eller jordmor som en stor belastning.

– Vi har ikke råd til å sette mor og barns helse i spill med for store avstander og for få jordmødre ansatt både i kommunene og på landets største fødeklinikker.

– Norge har en trygg og god fødselsomsorg

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, mener det er feil at fødetilbudet i Norge bygges ned.

– Vi har en trygg og god fødselsomsorg. Nyfødt- og mødredødeligheten er svært lav og har vært synkende. Slike beskrivelser som Jordmorforbundet kommer med kan skremme fødende kvinner unødig.

Erlandsen påpeker at antall transportfødsler nærmest er halvert de siste 15 årene, men legger til at fødsler utenfor institusjon ikke er ønskelig.

Lederen i Jordmorforbundet understreker at det ikke har vært en nedgang i ufrivillige fødsler utenfor institusjon.

– Ser vi på alle ufrivillige fødsler utenfor institusjon, inkludert de som foregår hjemme og andre steder, er det ikke en nedgang - tvert imot, sier Schjelderup.

Eldre førstegangsfødende

Nye tall fra Medisinsk fødselsregister som ble lagt frem i dag, viser at gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende i fjor var 29 år - seks år mer enn for 50 år siden.

Mødrene fra Oslo er eldst med et snitt på 31,1 år for første barn. Nord-Trøndelag har de yngste førstegangsfødende med en gjennomsnittlig alder på 26,8 år.

Tallene viser dessuten at minst 1454 kvinner røyker under svangerskapet, og at den største andelen er blant unge gravide.

NB! I første versjon av denne saken ble det fremstilt at det hadde vært en økning i antall transportfødsler fra 2015 til 2016. Det viste seg å være feil, da tallene fra Medisinsk fødselsregister kun viser en tilsynelatende økning. Dette har sammenheng med at registeret har rettet opp feil i meldesystemene kun for fjoråret, men ikke for foregående år.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: