MOBBETALL: I Elevundersøkelsen fra 2016 svarer 6,3 prosent av elevene at de mobbes to–tre ganger i måneden eller oftere. Det tilsvarer ca. 40.000 elever på 1.–10. trinn. 
            (Foto: Shutterstock / NTB scanpix )

MOBBETALL: I Elevundersøkelsen fra 2016 svarer 6,3 prosent av elevene at de mobbes to–tre ganger i måneden eller oftere. Det tilsvarer ca. 40.000 elever på 1.–10. trinn. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer

– Omsorg og kontroll i riktig kombinasjon er noe av nøkkelen.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Nesten 100 mobbesaker i skolen er anmeldt til politiet siden 2012.

Hva gjør skolene som lykkes best med å forebygge og stanse mobbing? Det har forsker Ingunn Marie Eriksen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA undersøkt sammen med Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Forskerne undersøkte skoler i fem fylker som sier de har et godt skolemiljø. Nå peker de på tre gode strategier.

TOK GREP: – Skolene vi undersøkte, hadde til felles at de fulgte opp den minste lille ting, både smått og stort. De tok tak i problemene før de vokste seg store, forteller Eriksen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).Foto: Studio Vest

Her er de tre strategiene forskerne anbefaler:

1. Adferdsregulering

Stort sett alle skolene Eriksen og Lyng undersøkte, hadde det de kaller «god adferdsregulering».

– Med det mener vi virkemidler som gjør at elevene opptrer og oppfører seg på den måten man ønsker, sier Eriksen. Omsorg og kontroll i riktig kombinasjon er nøkkelen, mener hun.

– Det gir en varme som gjør at det ikke bare blir autoritært. Vi opplevde at det ga mer arbeidsro og dermed også mer trivsel.

Eriksen påpeker at mangel på styring i klassen gjør at relasjonene mellom elevene kan bli ukontrollerte, og at mobbing dermed får mulighet til å blomstre opp.

Likevel, adferdsregulering er ikke alltid nok alene, sier forskeren.

– Som lærer kan man for eksempel ikke alltid være til stede i friminuttene, og elevene kan enkelt stikke seg unna.

TRENGER FORSKNING: Eriksen mener det hittil at vært fokus hovedsakelig på hva læreren kan gjøre for å få en god relasjon med elevene, og mener det trengs forskning for å finne gode grep som også kan bedre relasjonen mellom elevene. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

2. Relasjonsarbeid

De fleste skolene Eriksen og Lyng observerte, hadde lærer-elev-relasjonen i fokus.

– Som lærer skal du ha en relasjon til eleven. Gjennom denne relasjonen kan du avdekke og forebygge mye – særlig personlige problemer hos eleven. Dette er viktig for å kunne hjelpe både de som mobber og de som blir mobbet, forklarer Eriksen.

Vellykket relasjonsarbeid har enkelte kjennetegn:

– Læreren har et positivt elevsyn. Han eller hun ser på elevene som en positiv del av skolen og er opptatt av å forsterke god adferd. Disse lærerne prøver å gi mer ros enn skjenn, sier forskeren.

Eriksen legger imidlertid til at heller ikke denne strategien alltid er tilstrekkelig.

– Både lærere og elever er forskjellige, og det er ikke alltid forholdet dem imellom klaffer. Det er likevel lærers ansvar å få til en god relasjon med eleven.

3. Sosiale aktiviteter

Lærerstyrte tiltak for et godt klassemiljø kan i mange tilfeller gi gode resultater, mener forskerne.

– Det kan være alt fra å sette opp en musikal, arrangere skoleball eller reise på klassetur. Det kan fremme tilhørighet, samhold og inkludering i klassen og på skolen, sier Eriksen.

Hun understreker at denne strategien ikke er like forskningsbasert som de to andre, og sier at den noen ganger kan fungere mot sin hensikt ved at den forsterker den negative dynamikken og grupperingene som allerede finnes i en klasse.

UKJENTE MOBBEFORMER: Lærere må være bevisst på og ha kompetanse om mobbeformer som ikke nødvendigvis er så vanlige, mener Eriksen. – Skjult mobbing blant guttene går ofte under radaren, fordi skjult mobbing blant jenter er i fokus. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

– De har prøvd absolutt alt

– Det er fryktelig trist at foreldre må gå til det skrittet å politianmelde mobbesaker, sier leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Gunn Iren Müller, som ikke sjelden er i dialog med fortvilte foreldre.

– De som kontakter oss, har gjerne prøvd absolutt alt først. De er kommet til et punkt der de føler at det ikke lenger er noen vits i å snakke med skolen. Sånn skal det ikke være.

VÆR ÅPEN: Ikke tro for godt om din egen unge, råder leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Gunn Iren Müller. – Når du får høre at poden har gjort noe som ikke er greit, skal du ikke gå i forsvar. Vær heller med på å nøste opp i hva som har skjedd, og vær åpen for at ditt barn kan være en av dem som ikke har oppført seg greit. Foto: Lisbeth R. Traaholt

Mobbeloven

Lovfesting av nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Videreføring av plikten til å arbeide systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Innføring av aktivitetsplikt (skoleansatte har plikt til å følge med, gripe inn i akutte situasjoner, varsle, undersøke og sette inn tiltak). Plikten til å fatte enkeltvedtak i mobbesaker bortfaller. Innføring av tvangsmulkt. Straffansvaret er presisert både generelt, i forhold til rektor og den som handler på vegne av skoleeier. Bestemmelsene om ordensreglement er flyttet til lovkapitlet om skolemiljø (kap. 9a). Kilde: KS

Er positiv til ny «mobbelov»

Müller beskriver seg selv som «forsiktig optimist» når det gjelder den nye «mobbeloven».

– Loven sier eksplisitt at det skal settes inn tiltak med én gang man får høre om mobbing. Er ikke foreldrene fornøyde med det skolen gjør, kan de kontakte fylkesmannen etter fem dager. Vi har tro på at man vil benytte seg av denne muligheten, og ikke lenger vente og se.

Müller mener likevel det er det daglige, forebyggende arbeidet i skolen som er viktigst.

Foreldre er rollemodeller

Skolens samarbeid med foreldrene og foreldrenes rolle er avgjørende i arbeidet mot mobbing, sier FUG-lederen.

– Det aller viktigste er hvordan vi voksne er som rollemodeller hjemme hos oss selv: Hvordan snakker vi om naboen eller kollegaen? Er vi inkluderende? Hvilke holdninger får barna med seg hjemmefra?

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: