Stikktittel - Musikkintervjuet: Michael Krohn

Hva synes du om «Sannhet på boks» – boksen og konseptet? Det er vel den mest massive hyllesten av en norsk artist/band noensinne?

– Jeg synes det er ok med litt hylling. Det er hyggelig at noen har satt pris på hva jeg har drevet med i alle disse årene.

– Jeg foretrekker denne formen for hyllest, det er kulere enn å få priser og å «komme på museum».

Raga Rockers-fansen sprer seg jo nå utover flere generasjoner. Hva tenker du om det?

– Det er jo ganske mange av dem, ellers ville en slik monster-boks som «Sannhet …» vært meningsløs.

Christer Falck (som er hovedmannen bak boksen) nevnte at dere bor i samme nabolag. Hva er ditt forhold til Christer?

– Ja, han bor et stykke nede i lia. Vi ble kjent for noen år siden. Jeg, og flere rundt meg, har blitt veldig imponert over hva han har klart å få til med denne boksen. Hadde jeg hatt en sånn manager for tredve år siden hadde jeg kanskje blitt popstjerne jeg også. Hehe.

Hva synes du selv er den beste, og dårligste, Raga-skiva – og hvorfor?

– Jeg synes ingen av albumene skiller seg ut som mye bedre eller dårligere når det kommer til kvaliteten på låtene, men jeg skulle ønske at noen av dem hadde hatt bedre lyd.

Hvis du refererer til 80-tallsplatene, synes jeg alle har et ganske særegent og kult sound (jeg er født i ’80, og har muligens et annet perspektiv på dette, enn dere som sto midt oppi det). Det eneste må være at «Varme Dager» er litt «tynn». CD-utgivelsene til «Sonet» låter dog langt fra like bra som de originale vinylutgavene, synes jeg.

– Jeg samler ikke på mine egne skiver, eller skiver generelt, så jeg vet ikke. Vinyl pleier jo å lyde best.

Christer skal jo remastre alle skivene – hva synes du om det? Og hvordan håper du at de vil låte annerledes?

– Jeg håper de vil bli saftigere.

Hvis du har hørt boksen: Hvilke artister/band gjør den beste, og dårligste, versjonen av låtene dine?

– Jeg har hørt på noe, men ikke alt. Jeg synes uansett ikke det blir riktig å si noe om hvem jeg liker best eller dårligst.

Hvor mange av artistene har du kjennskap til fra før, og hva synes du om sjangerspredningen de representerer?

– Det er mange artister her jeg ikke kjenner til fra før. Det er Christer som har stått for utvelgelsen. Men at det er hummer og kanari synes jeg i utgangspunktet er kult.

Hvordan har din bakgrunn som trommeslager påvirket deg som låtskriver og vokalist?

– Jeg tenker mye på hvordan trommene skal være når jeg lager låter, og det har sikkert påvirket hvordan jeg fraserer når jeg synger også.

Hva/hvem er dine musikalske inspirasjonskilder?

– Jeg kan bli inspirert av hva som helst. Også låter og artister jeg ikke digger noe særlig. En akkordrekke her, en rytmefigur der..

Jeg synes blant annet at «Forbudte følelser» (låten) har noe «I Got a Right» av The Stooges over seg, og at «Trist at det skulle ende slik» låter veldig «Closer» av Joy Division. Er du enig eller uenig?

– Både enig og uenig. De fleste låter ligner på et eller annet.

Har du et favorittalbum å trekke fram?

– Nei, ikke ett som skiller seg klart ut. Det går i perioder hva jeg har kick på, og jeg liker mye forskjellig, men det Bowie leverte i 70 åra er nok det som har imponert meg mest, så kanskje albumet «Diamond Dogs» hvis jeg måtte velge..

Har du noen norske favoritter?

– A-ha, DumDum Boys og Turboneger.

Hvilke musikalske prosjekter har du på gang akkurat nå?

– Ingenting egentlig. Det hender jeg sitter og snekrer litt låter i kveldinga, men det er mest for å underholde meg selv.

Når du har en rekke låter ferdig – er det da du bestemmer deg for at disse skal bli Raga-låter, disse skal bli solo-låter, prosjekter under andre navn og så videre?

– Nei, jeg pleier å vite på forhånd hvilken bag jeg skal ha de i når jeg er i en periode jeg holder på med flere låter.

Du har også markert deg som bildekunstner i senere tid. Hvor viktig er din kunstmaling for deg, kontra egen musikk? Jeg ser at du har separatutstilling til helga.

– Å male er en passende syssel når man begynner å dra på åra, så jeg ser ikke bort ifra at jeg kommer til å fokusere mer på det fremover og kanskje litt mindre på musikk.

Du har gått hen og blitt blogger. Hvorfor det?

– Jeg ble kontaktet av noen folk som mente jeg kunne tjene litt kroner på det, så da tenkte jeg at jeg kunne prøve det.

Jeg synes du skriver godt og underholdende. Du har åpenbart mye på hjertet, så det må vel føles bra å få «luftet litt ut»?

– Joa, jeg synes det er gøy å skrive når jeg først er i gang.

Les Egon Holstads grundige dypdykk i Raga Rockers' diksografi!

I STORSALEN: Livio Aiello (på bass) og Michael Krohn på Kulturhuset i 2013. Foto: Tor Farstad Foto: Tor Farstad