En herlig miks

The Beach Bitches henter det beste ut av flere musikalske tidsepoker og skaper en herlig energisk og morsom miks av melodiøsitet og støy.
BEACH BITCHES: Mads Ystmark, Isak Harbitz og Karl Pedersen på scenen i Bastard Bar.Foto: Helge Matland 

BEACH BITCHES: Mads Ystmark, Isak Harbitz og Karl Pedersen på scenen i Bastard Bar.Foto: Helge Matland 

The Beach Bitches er et av Tromsøs ferskeste band satt sammen av musikere som grovt sett kommer fra band på punk- og metalscenen, fra Red Headed Sluts, The Wolves og Heave Blood & Die, alle i rundt 20-årsalderen. Trioen med de to gitaristene Mads Ystmark, som også tar seg av hovedvokalbiten, og Karl Pedersen sammen med trommis Isak Harbitz opptrer med en lekenhet og spilleglede som farger det de leverer fra scenen, og som også smitter og får meg til å bli i godt humør av musikken til The Beach Bitches.

Innflytelse

Bandet trekker selv fram musikalske referanser som Eagles Of Death Metal, Nikkeby Lufthavn, The Sonics og The Cramps for det de presenterer. Men det lyser opp bare deler av det de tre unge musikerne holder på med. De forsyner seg av innflytelse fra et langt videre spekter av musikk.

I melodilinjene hører vi elementer fra overgangen fra 1950-tallets rock & roll til første del av 1960-tallets gullalder for popmusikk med band som The Beatles, Beach Boys, The Who og kanskje til og med The Shadows. Her er elementer fra tidlig 1970-tall og John Fogertys innflytelse gjennom Credence.

Energi

Men musikkens totalbilde er likevel mer prega av det som skjedde senere på 1970-tallet med pønkens opprør, energi og reaksjon på puddelrockens overdådighet. Videre forsyner bandet seg grovt fra de åpne dørene i 1990-tallets amerikanske vestkystgarasjer.

Det hele oppsummeres på en måte i valget av ekstranummer der de kjører på med Phil Medley og Bert Russells «Twist and Shout», blant anna spilt inn av The Beatles i Abbey Road Studios i 1963 og utgitt som avslutningssporet på gruppas debutalbum «Please Please Me». Senere har låten blitt flittig brukt på konserter av ei lang rekke artister og band som spenner fra The Who til Ulf Lindell. Men gjennom tempo, intensitet, instrumentering og lydbilde tar The Beach Bitches låten med seg inn i sitt eget musikalske univers hvor musikerne forsyner seg ubeskjedent av mer enn 50 års musikalske trender.

The Beach Bitches gjør på mange måter en flott konsert, men her er absolutt også et forbedringspotensial. Det de gjør bærer nok litt preg av at dette bandet er et sideprosjekt og at musikerne nok har litt mer fokus på andre band de spiller i. Men litt mer tid på øvingsrommet kan stramme opp noen av låtene og gi dem litt mer presishet, spesielt i inngangen til låtene. Stå på!


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.