KBTs første plate «Balls, Bullets and Blues» var en finfin sak som ble grovt oversett av media, men siden oppfølgeren gis ut via kvalitetsleverandøren Fysisk Format, blir den muligens tilgodesett med større oppmerksomhet. Det burde den også, da «Suck More Piss» er et bredbeint steg opp på pallen i rock-Norge anno 2016.

«Suck More Piss» er en upretensiøs hyllest av kunstformen (og i KBTs tilfelle: livsstilen) som cirka annethvert år erklæres død – nemlig rocken. Jobben gjøres ved hjelp av tre grep, masse attitude og trommehinner som har blitt utsatt for mengder av punk og boogierock.

At den begrensa utgaven av LP-en inkluderer en hjemmelagd CD-R som inneholder ekstra låter, samt et glass av bandets hjemmelagde hot sauce (!), burde kvalifisere til umiddelbar heltestatus i en musikkverden som drukner i markedsplaner, nettverksbygging og lignende styggedom.

Bandsjef Morten Lunde (kjent fra blant andre Mormones, Shit City og Backstreet Girls) er en fullblods rockmaskin, og han topper laget sitt med folk fra The Good The Bad & The Zugly, Lonely Kamel og The Terrifieds. Lunde fremstår som en fyr som nærmest i trass vrir seg unna enhver mulighet til suksess og aksept, for å kunne gjøre sin egen greie totalt uten kompromisser. Hvorfor finnes det ikke flere slike folk? De er nemlig musikkens legemliggjøring av hel ved.

Tekstene veksler mellom uhøytidelige barnsligheter (”Don’t scratch you balls while cutting habaneros”) og bandlivets gleder (”four joints, eight beers and no control”). Musikken låter ikke utstudert ned til den minste detalj, og bonusen blir at det føles som om bandet spiller live rett opp i trynet ditt. Skiva er visstnok spilt inn på under et døgn, og resultatet oser av spilleglede og øyeblikkets magi.

En av platas beste låter er «Lobby Loyde», og æresbevisningen av den australske gitarpioneren lander passende nok på stripa mellom AC/DC og Rose Tattoo. KBTs fetish for australsk rock blir enda mer åpenbar når bandet parafraserer Mick Flynns obskure «Two Cans of Fosters and a Packet of Potato Chips», i sin egen «Do What You Wanna Do».

Coverversjonen av The Skeemin’ NoGoods punk-rakker «I Don’t Like You» er en fornøyelig overraskelse, og «The Lot» rocker så hardt og harry at festen er peise nødt til å ta av.

Kosmik Boogie Tribe sørger for ferskt drivstoff skutt rett inn i rockens blodårer. Dette er rock’n’roll som ikke har vaska seg, men stinker av øl, svette, billige kvinner og enda billigere menn. Du er herved advart.

PS. Hvis du ikke allerede har fått det med deg i kratrene mellom linjene: Dette er musikk som skal spilles HØYT!