Navn: Kine Yvonne Kjær, 33Band: Robaat

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller? – Spiller folk-pop. Det er vel popmusikk ispedd frisk folkemusikk. Deilig blanding!

– Hvem har inspirert deg mest musikalsk og hvorfor? – Ian Anderson i Jethro Tull. Jeg var (og er fremdeles) ekstremt fascinert av den tynne mannen med det lange håret, iført stilongs, stående på én fot mens han spiller tverrfløyte. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg falt for looken, men det var noe med bildene av mr. Anderson i mamma sin kassett-samling som trigget rockefoten i meg som lita jente. Og det viktigste er at inne i all "syre-proggen" så er det veldig fine melodier og flotte arrangementer. Favorittlåta er "Bungle in the Jungle", fantastisk rar og fin låt. Ellers elsker jeg å høre på Björk sitt album: "Debut". Blir så tankefull og inspirert av det.

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne? – Det må være da jeg og venninna mi Edel spilte melankolsk visemusikk på et utested som het Biblos i Oslo for flere år siden. Det kom en fyr helt frem til oss under ei låt og ropte: VIS BRYSTENE! Jeg var 19 og hadde ikke fått bryst enda. Late bloomer.

– Hvis du fikk frie tøyler. Hvem ville du booket til Tromsø og hvor skulle konserten vært? – Åh herre... Er det bare lov å velge én? Vil ha John Lennon på Skansen, men det blir kanskje vanskelig. Dersom jeg må være realistisk så blir det John Fogerty, og helst bør han spille på Grasmyra grendehus som er på Senja, så da må vi flytte grendehuset til Bukta i Tromsø sånn at vi kan ha en skikkelig deilig bygdefest. Han skal spille "Cotton Fields" og "Fortunate Son" hele kvelden. Alle i Tromsø er invitert og medbrakt er lov. Akkurat som å være 15 år hjemme i Trollvika, Finnsnes igjen! Det var tider. (Og om det er lov å ønske en på oppvarming så blir det Nate Dogg, kjempekombo)

– Hva er det beste du har gjort musikalsk, eller er mest fornøyd med?– Vet du, jeg har vært så heldig og har fått gjort mye som jeg er stolt av, og som har gitt meg rikelig med glede, men jeg tror faktisk jeg må trekke fram konserten vi gjorde i går (onsdag) på Festspillene i Nord Norge. Forestillinga heter "Tampen Brenner" og det er et samarbeid mellom Robaat, Boknakaran, Juliet North, Pil&Bue og Kartellet pluss Hogne og Halvard Rundberg. I forestillingen ser vi på visemusikken fra 70-tallet fram til nå. Hva var de opptatt av på den tiden og hva skriver vi om nå? Det er veldig rørende å høre de rike tekstene til Ragnar Olsen, Sverre Kjelsberg og Helge Stangnes, og da få lov til å fremføre mine egne tekster sammen med ringrevene i Boknakaran og resten av de fantastiske musikerne som er med. Den opplevelsen kan ikke beskrives med ord.

–Hvor lenge tror du at du overlever som artist?– Jeg må bare satse på for alltid. Jeg aner ikke hvordan jeg ikke skal jobbe med kultur. Kan ikke stoppe å lage musikk eller tegninger. Pappa hintet frampå at jeg burde bli sykepleier da jeg var ung og lovende, men heldigvis for mine framtidige pasienter så var jeg en rebell og valgte tegning og musikk som levebrød.

– Når så du sist ditt eget blod? – Forrige helg, da blødde jeg i trusa.