For det er virkelig mye ræl der i gården, det skal jeg gladelig innrømme. Heldigvis kommer det også purt gull med jevne mellomrom, som ivaretar og holder i hevd denne flotte genren.
The Mystery Lights bikker ned på rett side, og vel så dét. Bandet er et nytt bekjentskap for undertegnede, men de har eksistert en stund, under flere forskjellige konstellasjoner. California-kvintetten har nå flyttet tvers over kontinentet og er i dag basert i Brooklyn, men hadde noen bedt meg gjette på tid og sted ville jeg sagt Texas for 50 år siden.
For det låter helt fantastisk, helt på grensen av det klisjéfylte. Her er nemlig alle elementene til stede. Et sylskarpt sound med masse diskant, desperat vokal med vreng, ekstremt kvasse gitarer og en trommis som ikke bare komper bandet, men som finner på masse uforutsigbart og rart inni hver låt. Elsker slike trommiser.
Og for noen låter! Det er nemlig den viktigste delen av dealen, for det finnes uendelig mange band som driver på innenfor dette segmentet, som bak all støyen og desperasjonen avdekker en total mangel på bra melodier, og det er her The Mystery Lights skiller seg positivt ut, for hele skiva er et vell av dritbra melodier, pakket inn mengder med fuzz og herlig rabalder.
De referansene som slår meg først er tidlig The Fuzztones, Plan 9, The Black Lips (fyll på med masse nuggets) og ikke minst The Seeds. Låten «21 & Counting» er sågar et herlig tyveri av Seeds-knallerten «Pushing Too Hard».
Alt henger herlig sammen hele veien her, og ingen av låtene er i nærheten av svake, men det er spesielt sistelåten, «What Happens When You Turn the Devil Down» som drar skinnet av garasjepølsa. For nerder er det å anbefale å lete den opp på YouTube, der den finnes i en seigere og lengre versjon. Semiballaden «Without Me» er også sterkt vanendannende.
Neo-soul-etiketten Daptone har virkelig skutt gullfuglen her, en gjeng som er mest kjent for å gi ut skiver med Charles Bradley, Lee Fields og Sharon Jones. Men soul og garasje er jo to grener som ofte vokser sammen til en større enhet, og når labelen holder til i Brooklyn, er det jo helt supert at naboer kan hjelpe hverandre til felles utnyttelse.
Garantert en av årets beste utgivelser for meg, dette. Blir så glad over at slikt bare fortsetter å dukke opp. Og nå må man se dem live, og dét i ei faderlig fart. En strøken og sterk femmer på terningen, om man skulle finne på å gjøre slikt.
