Er du lei av rock, øl og sjømat? Klart du ikke er lei rock, øl og sjæmat! Buktafestivalen går derfor inn i sitt siste døgn, og med småslitne hoder og kropper etter to dager med fanteri, lurer du kanskje: Hvem er alle disse artistene som spiller i kveld, hvilken skiver bør jeg sjekke ut med dem, og hva skal jeg egentlig se opp for? Det er jo så vanskelig!Slapp av, slapp, ingen grunn til panikk! Den staute, enormt innsiktsfulle og hinsides sjenerøse mannen Egon Holstad har svarene du trenger, og vil også i dag guide deg nennsomt gjennom programmet, for festivalens to største scener i kveld.For en steike cool kar, han derre fantastiske Egon!
17:30: (Telegrafbukta)
VALENTOURETTES
Den opprinnelige planen var at alle de såkalt «fire store» skulle spille samme dag på samme festival, for aller første gang. For at dette skulle la seg gjøre, ble man da nødt til å få tributebandet Valentourettes til å stille, som jo består av flere medlemmer fra Jokkes backingband, samt gjestevokalist.
Som en av nasjonens aller smarteste menn tidligere har skrevet om salige Jokke:«Ettermælet til Jokke er uansett uhorvelig mye mer enn bare noen sanger om fyll og spetakkel. Jokke skrev dønn ærlige og uforfalskede låter og tekster med fikse og plumpe formuleringer om en annen. Han skildret livet i Oslo med både angst og humor, og han fremførte det med hjertet utpå drakta. Det er dessuten en misforstått greie at Jokke var en punkrocker i musikalsk beskrivelse. Hans musikalske univers var like mye preget av Chuck Berry, Eddie Cochran, Jerry Lee Lewis, The Four Tops og Dr. Feelgood. R.I.P., big man.» Dæven, det var bra skrevet!Anbefalt skive: «Alt kan repareres» (1986). Debuten er et oppkomme av norske evergreens, som kommer til å bli spilt på vorspiel og nachspiel lenge etter Dovre har falt. Se opp for: Øyvind Hilmarsen, tidligere byrådsleder i Tromsø. Han liker nemlig ikke å betale for ølen sin, egentlig ikke for noen ting som helst, og når det ikke engang er pant å få utbetalt for tomme ølbeger, vil han løpe rundt på festivalområdet og vræle så halsen strutter «HVIS JEG VAR DEG SÅ VILLE JEG SPANDERT EN ØL PÅ MEG!!!!!», så skingrende høyt og aggressivt at man vil kunne registrere det på Richters skala i Nepal.
18:20: Paradisbukta
JACCO GARDNER
Ai ai, et aldri så lite sukkertøy av en psykedelisk popknallert, dette. Jacco Gardner spiller klassisk pop med fortryllende melodier, blander inn små elementer av psychedelia og fremfører det med brask og bram, der søte og fine instrumentaler blandes sammen med vokale poplåter drapert i både sol, softis og øl, men også melankoli, bayer og mørkere årstider. Jacco er også klassisk skolert, og går heller ikke av veien for å spe på med barokkinspirert krydder. I det hele tatt en fiffig og fin artist, dette.
Anbefalt skive:
«Hypnophobia» (2015), hans andre av i alt to plater. Dritbra pop som bare vokser på for hver gang.
Se opp for:
Espen Eckbo. Mannen er jo uironisk stor Michael Jackson-fan, men når popnesen hans (Ekcbos, altså. Michael «Wacko Jacco» Jackson mistet som kjent nesen sin på nittitallet) får ferten i at JACCO er i Tromsø, kommer han selvsagt flyvende opp. La bare være å fortelle ham at det er feil Jacco han ser på. Eller rett, om du vil. Jacco er dessuten helt sinnssykt glad i tørrfisk, og er kjent for å avbryte sine konserter med å rope
«Jeg elsker å spise tørrfisk, og de som er uenige skal kjølhales naken under en flisete robåt!»
, som jo alle vet at på flytende nederlandsk blir
«Ik ben dol op gedroogde vis te eten, en degenen die het niet eens moeten naakt kiel getrokken onder een split roeiboot!»
19:00: (Telegrafbukta)
Elefanten i rommet her er jo at dette egentlig skulle vært deLillos, men Senjahopen var ikke tunge å be da Lars Lillo Stenberg måtte kaste inn håndkleet (god bedring, Lars!) og Bukta trengte noen til å steppe inn. Bandet er jo viden kjent for lenge siden, og spesielt her oppe i nord. Og da blir heller spørsmålet om de spiller sine egne originaler, eller deLillos på bred, vulgær nordnorsk. Aner vi en knakende hjemmeseier med låter som «Hæstkuk i pysjamas», «Hestkuken Tor», «Mi sjarkhora dro av sted» og «Fetta é aleina»? Ja, det gjør vi.
Anbefalt skive:
«Bli med på Yttersia» (2010). Fordi jeg elsker Yttersia, og i særdeleshet Brensholmen, holmen som spiser Senja til frokost og bruker Sommarøy til strøsukker.
Se opp for:
Fitnesstrener Lene Hansen (som egentlig er fra Brensholmen). Når hun står et godt stykke unna og ser på det hun tror er deLillos, og hun ser på Senjahopen-frontfigur Henrik Sandnes, vil hun riste på hodet og si «Nei, nu må faen mæ han Lars Lillo snask sæ tell å ta en lavkarbokur». Henrik, derimot, bare smiler i skjegget og repliserer «Bli med på Yttersia, gorrhysa!»
20:00: (Paradisbukta)
MONOLORD
Svensk stoner/doom/metal-trio fra Gøteborg, en by som har gitt oss masse annet flott, deriblant The Soundtrack Of Our Lives, Union Carbide Productions, The Movements, Graveyard, Silverbullit og Sator. Jeg elsker Gøteborg! Men det er helt til jeg begynner å tenke på Crazy Frog, The Herreys og Ace of Base. Gøteborg må jevnes med jorden!Uansett, Monolord spiller doom av det seige, monotone (sjokk!) slaget, genremessig ikke så langt unna de slepende seige narkorockerne Electric Wizard. Dette blir hardt, tungt, dystert, mørkt og så langt unna «På grensen til allsang» med Kathrine Moholt & de andre dyrene i hakkebiffskogen det er mulig å komme. Takk og lov.
Anbefalt skive:
«Vænir» (2015). Fordi den har to låter på over ti minutter. More is more!
Se opp for:
Hele gjengen som jobber ved Hi Fi-klubben i Tromsø. Etter hva undertegnende erfarer, vil de igangsette en punktmarkering mot bandet, ved å se hele konserten med ryggen vendt mot bandet, under banneret «Ikke mobb stereoen min - Mono er skikkelig teit og feigt!»
20:45: (Telegrafbukta)RAGA ROCKERSSom en av Europas største tenkere skrev i januar i år: «For meg vil alltid Raga Rockers være de aller tøffeste som har vandret rundt på norsk jord og samtidig laget rock. Kvaliteten på de fem første skivene er dessuten helt koko-høy, og ble alle pumpet ut på en periode på bare sju år. Sjuke greier. Michael Krohn vil dessuten alltid forbli den cooleste og mest uangripelige av dem alle. Målt opp mot ham blir de fleste andre tusseladder». Herregud, så bra sagt.
Anbefalt skive: «Maskiner i Nirvana» (1985). Som det ovennevnte geniet også skrev: «Maskiner i Nirvana er tidenes beste album gitt ut av et norsk band. 30 år etter den kom ut meier den fortsatt ned all motstand, med begge hendene på ryggen». Han kan jaggu får det sagt, han derre der.Se opp for: Prepple Houmb, allerede hardt fyrt på medbrakt kaffekarsk, som lapper til undertegnede, og hopper på hodet mitt, mens han repeterende kauker «Kaille du MÆ og bandet mett TUSSELAIDDA?!?!» Langt nedi gjørma vil du høre et spakt, angrende og tannløst «neineinei, unnskyldunnskyldunnskyld».
21:45: (Paradisbukta)
Grrrrrrrrrrr! Canada! Dere har gitt oss Bryan Adams, Céline Dion, Crash Test Dummies, Shania Twain og Justin Bieber! Utilgivelig! Neeeeeeeeeeeeeeeeida, kødda! For dere har jo også gitt oss Neil Young, Danko Jones, The Sadies og Black Mountain. Så da sier vi uavgjort. Og dere har gitt oss Cancer Bats, et band som forener riff-o-ramaet til Black Sabbath med energien til tidlig Black Flag og nyere takter fra Trash Talk. Dette er ikke bandet som går av scenen for at noen småpiker søler litt vann på dem. Dette er derimot bandet som drukner alle nærliggende pingler i aggressiv støy og oppmuntring til livsbejaende gla’vold. Sukk.
Anbefalt skive:
Jeg har egentlig bare et forhold til deres siste album, det kontante og tidvis ekstremt fengende «Searching For Zero» (2015), så da er valget lett.
Se opp for:
Kreftforeningen, som for anledningen har slått seg sammen med den fryktede konstellasjonen «Målselvas tverrpolitiske union for bevaring av lokale flaggermus-stammer». For når noen lømler fra Canada slår flaggermus i hartkorn med kreft, ja da blir det faen meg bråk. Stakkars alle sammen i nærheten!
22:30 (Telegrafbukta)
DUMDUM BOYS
Her må jeg igjen sitere et menneske så glupt at det nesten er ufattelig:
«DumDum Boys er Norges The Rolling Stones, og det som er litt irriterende med dem er at de fortsatt ser så forbanna bra ut. Ingen i hele Rock-Norge ser mer rockstjerne ut enn Kjartan Kristiansen. Når han spiller gitar og røyker sigaretter er det ikke mange som overgår han i uangripelig coolness, sånn i mangelen på et bedre norsk ord».
For noen glitrende formuleringer! 30 år etter debutsingelen er DumDum fortsatt et av Norges største rockband, og fortsatt evige garantister for minnerike konserter. At de får æren av å avslutte kvelden som var ment å hylle «De fire store» føles derfor bare helt rett.
Anbefalt skive: «Blodig Alvor (NaNaNaNaNa)» (1988). «Fant frimann», «Lunch i det grønne», «Arme riddere», «Sherwoodskogen», «Blodig alvor», «Kunne vært verre», «Fort gjort», «En vill en», «Papirsang», «Idyll». For ei helt sjuk låtrekke. Say no more.Se opp for: Kvinnegruppa Ottar. De har nemlig funnet ut at det er et amerikansk band som heter DumDum Girls, som jo er sant, og nå vil de ha en slutt på dette manneopplegget. Men dette irriterer Iggy Pop noe jævlig, for han forsov seg til flyet fredag, fordi han ble med undertegnede på nachspiel på torsdag og spilte syvtommere med Johnny Cash, og nå har han spist kvalkjøtt og drukket Bukta-øl i tre dager til ende, og han er fly forbanna, og derfor kjeppjager han ut hele Ottar-gjengen, mens han lar det gå tydelig frem at «Dum Dum Boys» er en låttittel fra hans egen debutplate, og at nå får det faen meg være nok surr. Derfor river han av seg alle klærne, det vil si de nedentil, før han tar «T.V. Eye»-brølet og peker ned mot skrittet. «Ser jeg uuuuut som en Dum Dum Girl?!?!?»
Og så var det over for denne gang. Sees neste år!