Nils Petter Molvær overrasker ikke med utgivelsen «Buoyancy», men det hindrer ikke at det er spennende musikk denne giganten innen trompetjazz presenterer også denne gang.
Molvær har utvikla sin egen sound som preger også denne utgivelsen som på mange måter kan ses som en fortsettelse av det han presenterte på sin forrige utgivelse, «Switch», for to år siden.
Musikerne han har med seg er stort sett de samme; Geir Sundstøl, Jo Berger Myhre og Erland Dahlen. Likevel hører vi ei utvikling. Han og kollektivet tar musikken videre.
Musikerne fungerer her enda tettere som en enhet og det virker som om musikken utføres enda mer spontant og improvisert i studio. Slik sett relaterer denne plata seg mer til jazzen som sjanger, selv om det er mange musikalske sjangergrenser som krysses. Det minner meg på at de tre Spellemannprisene som Molvær har mottatt ikke har vært i jazzkategorien, men i åpen klasse.
Den som kanskje i størst grad er med og preger «Buoyancy», er Geir Sundstøl, en musiker som det fleste vil koble til helt andre sjangrer enn jazz. Hans gitarer glir utrolig flott sammen med Molværs trompet, enten det er pedal steel-klanger, bråkete effektpedaler eller nydelig fingerspill vi hører.
Men også Jo Berger Myhres store uttrykksregister i sitt basspill og Erlend Dahlens bidrag til dynamikken gjennom utsøkt slagverksarbeid skal ha sin del av æra for at «Buoyancy», med sine rike utvalg av lydbilder, vakre små melodier og grooves, blir et nytt vakkert bilde i albumet som dokumenterer Nils Petter Molværs karriere.
