NAVN: Herborg Rundberg, 41 år. BAND: Spiller i duoen LEAGUS sammen med Kristian Svalestad Olstad, og underviser piano og samisk samspill på Tromsø Kulturskole.AKTUELL: LEAGUS slipper sitt debutalbum «Lea Áigi» lørdag 1. oktober, og spiller releasekonsert samme dag på Verdensteatret.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?– Musikken til LEAGUS oppstår i dialogen mellom meg og Kristian og ligger i grenselandet mellom samtid, tradisjon og improvisasjon. Det hele kan oppfattes eksperimentelt, men har roten godt plantet i en sjøsamisk identitetsforståelse.

– Hvem har inspirert deg musikalsk og hvorfor?– Det er mye som har inspirert meg, fra mange sjangre. Hvis jeg skal trekke fram ett navn: Jan Johansson. Det er noe med både følsomheten og brodden i spillet hans, og det han gjorde med de nydelige svenske folketonene. En fantastisk pianist.

– Hva er din verste opplevelse på scenen?– Den gangen jeg skulle starte en låt på orgel, og ikke visste at det var stemt i feil toneart. Det låt ganske så interessant når de andre i bandet kom inn. Men egentlig så ble det hele bare veldig morsomt!

– Hvis du fikk frie tøyler. Hvem ville du booket til Tromsø og hvor skulle konserten vært?– Tom Waits, på Verdensteatret. Det hadde vært noe!

– Hva er det beste du har gjort musikalsk, eller er mest fornøyd med?– Jeg blir aldri helt fornøyd, ønsker alltid å spille bedre. Men det blir jo en drivkraft i seg selv, og akkurat det er jeg veldig fornøyd med. Og så er jeg jo egentlig veldig fornøyd med «Lea Áigi» da!

– Hvor lenge overlever du som artist?– La oss heller si det sånn at jeg tror jeg kommer til å holde ut med musikken så lenge jeg lever.

– Når så du sist ditt eget blod?– I morges, når jeg skulle lage kaffe. Klarte å knuse et glass, og fikk et bittelite kutt. Satte på et plaster. Det hele var veldig lite dramatisk.