Omdømmeekspert er det minst attråverdige yrkesordet jeg vet om. Hvis jeg møter noen i sosial sammenheng, og vedkommende presenterer seg som omdømmeekspert, vet jeg at jeg har med det absolutt mest nedrige av yrkesgrupper i det moderne Norge å gjøre. Men dette kommer jeg tilbake til.

Vi lever i en tid der det går utrolig fort i svingene fra en sak treffer nyhetsdeskene og til folk begynner å mene masse om den. Det er i utgangspunktet bra. Problemet er bare at mange elsker å mene noe også før de har lest hele saken. Også «eksperter».

Det viktigste later til å være først ut med å mene. Hvis man kan være i harnisk, og man i tillegg aner et snev av urettferdighet i bildet, er det bare å peise på.

Nå er det Hellbillies som får unngjelde. Kort oppsummert har bandet saksøkt arrangøren Levanger Vel for å ha brutt en kontrakt med dem og tatt penger bandet hadde krav på.

Kontrakten hadde et fast honorar i bunn, basert på arrangørens oppgitte kapasitet på 1500 publikummere, samt billettpris på 350 kr. Billettinntekter utover dette skulle i sin helhet tilfalle bandet.

Etter konsert opplyste Levanger Vel til lokalavisen Innherred, samt på sin egen Facebook-side, at 3.967 publikummere hadde løst billett. Det var ikke så lurt, for da var det helt på det rene at arrangør ikke hadde gjort opp for seg.

Allerede i mars i år kom Hellbillies' management med et forslag til forlik på 200 000 kroner, som Levanger Vel avslo. Nå har derfor managementet valgt å saksøke dem for hele den utestående summen de mener å ha krav på, altså 850 000 kr.

Så snapper Dagbladet opp saken. Naturlig nok. Det er god sak. Problemet er bare når en avis bestemmer seg for å velge side ved å ta noen svært tendensiøse grep.

«Hellbillies er grådige og smålige og ødelegger sitt rykte», kunne Dagbladet slå opp, og dermed gi legitimitet til at det er Hellbillies som er skurker her, og ikke noen amatører som har arrangert konsert, brutt en kontrakt de har skrevet under på og nektet å inngå et forlik bandet har forelagt dem.

Sitatet var fra en omdømmeekspert. Kommentarene om de griske og samvittighetsløse musikerne florerte straks i sosiale medier. For noen slemminger! For noen pengekåte møkkafolk! Innbilske drittband! Nå er de blitt for høye på seg selv, ass!

Dette er sånn som skjer når man sleper inn bunnslimet fra ekspert-septiken inn i debatten. «Eksperter» som åpenbart ikke aner hva de snakker om.

Omdømmeeksperter, altså. Hold meg fast. I slike saker er det de som får USA-eksperter og SoMe-eksperter til å fremstå som menneskehetens redning.

Les også Egons kommentar «Vi er alle USA-eksperter!»

At Hellbillies er et av de mest seriøse og ordentlige bandene landet har, som i løpet av 1700 konserter over 25 år aldri har saksøkt noen arrangører er nå én sak. Noe ganske annet er at det ikke er bandet som har saksøkt, men deres management (Mentometer, en av de mest velrenommerte aktører i bransjen).

Men hvordan kan omdømmeekspert Trond Blindheim slippe til i avisspaltene og si at «Hellbillies er smålige og skyter seg selv i leggen»? Det er knapt til å tro, og eksperten skjønner da åpenbart heller ikke at granaten han prøver å kaste i stedet faller ned i hans egen buksesprekk.

At han attpåtil klarer å lire av seg at «Dette hadde aldri Åge Aleksandersen gjort» gjør bare det hele enda mer absurd. Mine damer og herrer, vi har en klarsynt omdømmeekspert i media! La oss spørre ham hvem som blir norsk landslagstrener i fotball når vi først har fått tak i ham. Og hvem blir neste president i USA? Og hva tror han Mick Jagger hadde gjort?

Denne saken er trist, og den forteller en historie om noen som åpenbart ikke vet hva det vil si å lese kontrakter og holde seg etterrettelige til dem. Og den sier noe om at folk må slutte å kalle seg omdømmeeksperter. For sitt eget omdømmes skyld.

Saken sier derimot ingen verdens ting om at Hellbillies er griske, grådige eller smålige.

Så får vi håpe det går nye 25 år, og nye 1700 konserter, før de støter på samme håpløse kombinasjon av naive amatører og inkompetente «eksperter». Det er nok nå.