MORTEN STRØKSNES (51)Forfatter og journalist
– Du blir plassert på en øde øy og får anledning til å høre på kun én eneste plate, hvilket fonogram tar du med deg– Jeg tar «Nibelungenringen» av Wagner.
– Ehh... OK! Forklar!– Jeg ble litt i tvil her. Faen, du har bedt meg å ta ei plate ut på ei øde øy, og da fant jeg det umulig å skulle ta med meg ei sånn favorittplate jeg har hørt tusen ganger før, fordi jeg ofte kjenner at jeg er lei av dem, og akkurat dette ville neppe bedret seg på en øde øy.
– Ser den. Er dette således ei skive du sliter med å trenge gjennom, som du tenker et liv på ei øde øy vil hjelpe deg med?– Altså, mye av den musikken jeg bruker å høre på, er musikk jeg forbinder med veldig sosiale settinger, så jeg tror fort at avspillingen av en av disse ville skapt et savn etter noen å danse med, om du skjønner?
– Morten Strøksnes, en danseløve? Den så jeg jaggu ikke komme.– Haha! Nei nei, selvsagt ikke. Men dette valget er altså ikke ei ordinær plate, men et helt enormt og komplekst verk, som tar 22-23 timer å spille gjennom. Den inneholder blant annet fire digre operaer, så det hadde nok tatt over et år å trenge gjennom den på noe vis.
– Wow. Husker du hvordan du kom over Wagner? Var det gjennom «Apocalypse Now!»-filmen, som for mange andre av oss? Tenker på scenen der oberstløytnant Bill Kilgore får svidd av en hel skog med napalm for å surfe, mens Wagner brøler ut av helikoptrene.– Haha! Ja, det er «Valkyrienes ritt», den du-du-du-du-duuuu! Kan godt stemme at det var her jeg hørte det først. Og jeg gikk da også gjennom en slags Wagner-periode i tjueårene, der jeg spilte mye av ham på full guffe.
– Det rinner meg i hu at du akkurat da må ha vært en ganske enerverende type.– Hehe, ja det kan godt hende. Men jeg delte denne Wagner-fascinasjonen, i den tiden jeg studerte filosofi, med en fyr fra Alta. Han lagde absint i store mengder, helt fra grunnen av.
– Du store all verden. Med malurt og alt?– Ja visst! Men han ble dessverre bare sykere og sykere, og til slutt var han bare borte.
– Au. Rest in peace! Enn hvis du kunne satt Morten Strøksnes under enkeltlåt, da?– Ja, men da holder jeg tråden og tar siste akt og siste scene, det blir akt 3 – scene 3, av Wagners «Valkyrierrittet»
– Herregud! Haha! Her må jeg nesten bare sitere Woody Allen: «I just can’t listen to any more Wagner. You know, I'm starting to get the urge to conquer Poland»! Wagner og Nietzsche vekker jo noen rare assosiasjoner.– Haha! Ja, de naziene misbrukte jo Wagner noe voldsomt, og dette sitter dessverre igjen. Det var blant annet en helvetes masse bråk i forbindelse med en oppsetting av Wagner i Israel, av samme grunn. Og Wagner var sågar Nietzsches store helt, men i og med at komponisten døde i 1883, synes jeg ikke vi skal dele ut så mye skyld.
– Enig. Jeg bruker å spørre om vedkommende har sett artisten de har valgt live, men her sliter vi jo litt. Har du sett Wagner fremført i karaokeversjoner, da, altså av noen andre?– Hehe, ja, jeg har vært og sett Wagners opera «Parsifal», men det var mer som et teaterstykke. Skal så avgjort få tatt en skikkelig Wagner snart.– Men jeg vil jo gjerne tilføye at jeg er litt mer variert i smaken enn det muligens virker som her. Jeg kjøper fortsatt musikkmagasiner, sjekker hva som blir skrevet her og der, også på Feedback-sidene, og sjekker det deretter ut på de grusomme streamingtjeneste, før jeg kjøper det. Gjerne på vinyl.
– Godt! En øde øy i havet er jo et element du ikke er fremmed med. Hva vil du i tillegg ha med deg ut på øya? Kjetting og en død elgkalv for brutalt håkjerringfiske?– Nei, tar med meg en havgående båt, så kan jeg seile inn i frost og tåke i det norrøne Nivlheim. Har bare fått mer og mer sans for det brutale og episke i den norrøne mytologien, noe som for øvrig også har blitt masse misbrukt av diverse tvilsomme grupperinger. Det må vi ta tilbake.
– Det må vi! Med Wagner over anlegget! Du-du-du-du-duuuu!
