Rideren, dette fryktede dokumentet, som spesifiserer artistenes krav ovenfor arrangør har vært gjenstand for nitid granskning siden Van Halen krevde utelukkende brune M & Ms på sin verdensturné i 1982.

Slike krav fant man ikke på Motörheads rider, men den var temmelig detaljert.

Der listet turnémanageren opp for eksempel både Southern Comfort (1 flaske), vodka (2 flasker av merket Absolut), øl (12 flasker vanlig pils, 1 kasse Carlsberg Special Brew), melk (3 liter), juice (6 liter), Farris (10 flasker), Cola (en kasse), 12 velskapte menn, fire private rom og uniformert vakt.

Kanskje høres dette ut som oppskriften til en god fest, men de 12 velskapte mennene var til bæring av sceneutstyr. Til det trengte de også en gaffeltruck.

Før de gikk på scenen forventet bandet videre at alle drikkevarene listet over var på plass i garderoben, i tillegg til «plenty of ice», fransk brød, et utvalg oster, kaldt kjøtt, posteier, hvitløkssaus og sylteløk.

ARTISTKRAV: For å illustrere «rider-problematikken» på 80-tallet viser Kenth Wikbjer i Tromsø Konsertdireksjon fram kontrakten mellom arrangør og band i hånda til høyre. I den venstre holder han en langt mer omfangsrik rider. I bakgrunnen Tromsøhallen hvor Motörhead rocket brakka 5. juli 1985.

Og det var etter at de hadde spist en nøye spesifisert «middag for 25 personer» med tre retter, salat og brød skylt ned med to kasser pils, to kasser brus og to liter melk.

Slike ridere er til tider stor underholdning, og selv om brorparten av dokumentet er av den livsviktige tekniske typen med spesifikasjoner og sikkerhetsdetaljer som går langt over hodet på en enkel journalist, har kravene om personlig komfort fra artistenes side vært langt mer åpen for humor. Som da Iggy Pop for mange år siden krevde en makeover av garderoben:

– Vet dere hva som ville ha vært virkelig hyggelig? Hvis dere kunne få garderoben til å fremstå mindre som en typisk rock’n’roll garderobe og mer ... interessant. Er du med meg? Bare slipp noen med litt stil løs ... Eh, kjenner du noen homoseksuelle, sto det i rideren.

Eller da Slayer krevde 100 snøhvite geiter for ofring, en halalslakter (til å stå for ofringa), poser og frysere til geitekjøttet og fire yogaballer. Svarte, selvfølgelig. Og et relikvieskrin med fingerbeinene til St. Georg, selvfølgelig.

Men kravet som utløste denne fascinasjonen for ridere, Van Halens brune M & Ms, var ikke bare ment som en spøk. Det var også ment som en test på hvorvidt arrangørene virkelig hadde lest kravene. Og hvis de ikke hadde det, kunne bandet regne med at det ble å oppstå problemer.

Slik som ved universitetet i Pueblo, Colorado der sceneriggen sank gjennom gulvbelegget på arenaen som måtte erstattes. Da David Lee Roth fant brune M & Ms i garderoben kunne han spå at noe slikt ville skje. Nettopp fordi de ikke hadde lest rideren hvor det spesifikt sto at sceneriggen veide omtrent like mye som et jetfly.

Media rapporterte at skadene på arenaen kom av at Lee Roth hadde gått amok i garderoben. Det gadd han aldri å dementere, for som han sier:

– Well, who am I to get in the way of a good rumor?