Dette er ord og begreper det stadig vekk brukes så mye av at virkningen av dem er i ferd med å forsvinne helt. Jeg er sikkert ikke uskyldig selv, men jeg har med tiden prøvd i det lengste å være gjerrig med å skrive det i tide og utide.

Når det kommer til bandet Union Carbide Productions, er jeg likevel ikke i tvil. Innenfor sitt felt er de for legender å regne. De var fullstendig kompromissløse, og de var banebrytende i sin virketid.

Les Egons gjennomgang av alle fire UCP-skivene

De var fullstendig unike, herjet i undergrunnen, og de hamret ut fire skiver der minst to av dem er klassikere. Nei, tre. Og siste er også dritbra. Union Carbide Productions var et kultband. Og nå er de klare for Buktafestivalen.

Det er i disse dager nøyaktig 30 år siden Union Carbide Productions fikk sin første platekontrakt og debuterte med skiva «In The Air Tonight». Det er så absolutt noe man feirer om man er glad i hard rock, og det er man jo. Ikke minst siden de nå altså kommer nordover for første gang

I dag er det ikke så rart å forestille seg at et svensk band skulle bli beundret på begge sider av Atlanteren, turnere i USA og bli sett opp til som halvguder i resten av Skandinavia.

Vi har jo sett det med The Nomads, The Hellacopters, The Hives og The Soundtrack Of Our Lives tidligere, i tillegg til at band som Refused, The Cardigans, Leather Nun, Meshuggah og flere andre av våre brødre og søstre i nabolandet har kranglet seg inn på hitlister og fått panegyrisk omtale verden over, gjerne kombinert med høye salgstall.

I 1987 var derimot ikke dette hverdagskost. Jo da, jeg har selvsagt hørt om ABBA, men ABBA hadde like lite med rock å gjøre som fagutviklingsseminarer for mellomledere i offentlig sektor.

Les det ferske intervjuet med Ebbot Lundberg her

Union Carbide Productions stilte seg på siden av alt, de spilte konserter det fortsatt går gjetord om, og de var (i lag med The Nomads) med på å skaffe den nordiske rocken en selvtillit, og en tro på at det er fullt mulig å spille rock’n’roll på toppen av Europa, og hamle opp med det beste der ute i den store verden.

Og, ikke minst, man kan gjøre det helt uten å bry seg om hva som er trendy, hipt eller kult. UCP bare plugget i gitarene, slapp løs den utemmede bjørnen Ebbot på publikum og ga fullstendig faen i hva folk måtte mene om det. Og de som skjønte det, elsket det.

Et norsk band som Gluecifer hadde neppe eksistert uten UCPs påvirkning. Turboneger var nesegruse fans da de startet opp. Og i dag er navnet noe som genererer anerkjennende nikk fra rockfans verden over.

Da de ble oppløst, startet vokalisten og gitaristen et nytt band som senere skulle bli kjent som The Soundtrack Of Our Lives, og da kunne de også innkassere den kommersielle suksessen forløperen aldri oppnådde.

Av og til er verden i vater. Og til sommeren flyter den rundt i Bukta. Sukk.

Sjekk våre spillelister (TIDAL og Spotify) med UCP!