Det var en nøktern framføring av Mozarts Requiem dirigent Herbert Böck hadde lagt opp til med NOSOs kammerorkester og Vokal Nord forsterka med nykommeren i Tromsøs korflora, guttekoret Ishavsguttene. Og en slik tilnærming til dette verket kler musikken som på denne måten får lyde med si eiga stemme. Den har styrke nok til stå med heva hode uten å bruke noen store fakter.
Fin balanse
Med et par og tredve musikere, 23 voksne sangere og 12 guttestemmer, blir det en fin balanse mellom det instrumentale og det vokale.
Når det i tillegg er henta inn fire flotte solister som både kler hverandre og musikken, ligger alt til rette for at dette kan bli bra.
Og det blir det. Den østerrikske dirigenten Herbert Böck gjester med denne produksjonen Tromsø for 8. gang. Han kjenner både orkester og kor fra tidligere store kirkemusikalske framføringer. Han vet hva han har å forholde seg til og hva han kan skape med disse to ensemblene.
På innsida av musikken
Vi får oppleve ei framføring som kommer på innsida av Mozarts musikk. Dette lever og pulserer med en dynamikk som oppleves som ekte og inderlig.
Det er en eleganse i hvordan Böck forholder seg til Mozarts veksling mellom og sammenkobling av musikalske elementer fra barokken med sine fuger og de for Mozarts mer tidsriktige wienerklassiske elementer.
Requiem ble i denne konserten ramma inn av Adagio og fuge i c-moll, som ble konsertens svakeste del, og det lille musikalske smykket «Ave verum corpus».