Alfheim, april 1918. I lykkerus er en gjeng gymnasiaster i gang med å spenne hestene av Stefi Geyers vogn, slik at de selv kan føre fiolinisten som de for øvrig kaller «Terpsichore» (antikkens muse for dansekunst, journ.anm.) til hotellet.

Geyer hadde for andre gang på like mange kvelder, berørt tromsøpublikum med sin musikk.

Spiller som et perlebroderi

GUARNERI DEL GESU 1742: Giuseppe Guarneri signerte alle sine fioliner med "kristogrammet" IHS og et kors. Hans fioliner skal være mørkere i tonen enn de Stradivarius lagde.

– Hennes spill er som perlebroderi – rikt og smakfullt med stor sans for fine detaljer, skrev en anmelder som er sitert i N.A. Ytrebergs byhistorie.

Og slikt hadde Geyer reist i mange år allerede, fra by til by og trollbundet publikum med sin kunst. Kunsten hadde hun lært i hjembyen Budapest av sin far, en politilege med musikalske talenter, som ga datteren et talent som skulle bli hennes levebrød. Rundt 1918 turnerte hun over hele Europa og alle de syv konsertene hun spilte her i byen, tre på nordtur og fire på sørtur, var utsolgt.

Skapte «åndelig rus»

HEAVY VIRTUOS: Rachel Barton Pine.

Og det var ikke bare tromsøværingene som elsket henne. Komponisten Béla Bartók (1881–1945) var så forelsket i henne at han skrev en fiolinkonsert til henne. Det gjorde også den tyske komponisten Othmar Schoeck (1886-1957). Av samme grunn. Begge de to komponistenes kjærlighetserklæringer gikk ubesvart.

– Det er som om jeg er åndelig beruset hele tiden, skrev Bartok om forelskelsen.

Geyer selv beskrev Bartoks komposisjon til henne som «et portrett av en ung jente som han var forelsket i.»

En digresjon

Av en eller annen grunn har Geyer blitt satt i forbindelse med en av musikkhistoriens fremste fiolinmakere, Giuseppe Guarneri (1698-1744). Han regnes som en av de få som kan konkurrere mot den langt mer berømte «Antonius Stradivarius» (1648-1737). Fiolinen Geyer skal ha spilt på kalles Guarneri 1742 ex-Soldat (noen legger også til «ex-Bazzini» for å hedre Antonio Bazzini som også spilte på den) og var på livstidslån til den østerrikske fiolinisten Marie Soldat-Roeger (1863-1955). Det ble i beste fall et kortvarig bekjentskap da Geyer døde bare året etter Soldat.

Det ser imidlertid ikke ut som om Geyer noensinne fikk sin «egen» verdensberømte fiolin. Dette forhindret henne ikke fra å spille, opptre, undervise og begeistre, noe hun gjorde hele livet.

Guarneri 1742 Ex-Soldat er for tiden på livstidslån til den amerikanske fiolinisten Rachel Barton Pine som kapret mitt hjerte da hun, på spørsmål om hvilken musikk hun selv foretrekker, svarte:

– Når jeg skal kose meg med musikk, hører jeg på heavy metal.

Med Led Zeppelin og Pantera som favorittband.