Skilsmissen med folkbandet The Woods har åpenbart vært en lykkelig en for deres tidligere bassist.
Tittelen henspiller ifølge opphavsmannen ikke til noen spesiell by, men hvis vi holder oss til de musikalske referansene, er det lenge siden jeg har hørt ei skive som høres mer New York ut enn denne.
En ren hyllest til The Ramones er vanskelig å plassere særlig mange kvartaler utenfor Forest Hills i Queens, og kunne lett vært en av de bedre låtene fra de avdøde legendenes 80-tallsplater.
Morbys fascinasjon for New York-undergrunnens stamfar Lou Reed og hans The Velvet Underground har aldri vært vanskelig å spore i, og her hører vi det igjen i flere låter.
Når i tillegg tittelsporet høres mer Television ut enn selve Television (til og med gitarene til Tom Verlaine er blåkopiert), er det så man nesten kjenner lukta av piss, øl, svette og gammel sigg fra CBGB’s. Og så videre.
For forvirringens del er skiva innspilt utenfor LA, i et strandhus med utsikt ut mot Stillehavet, altså så lite NY som det kan bli. Type, han der Kevin.
Han faller uansett ikke for fristelsen til å gjenta seg selv, samtidig som han fortsatt høres umiskjennelig Morby ut. Forløperen «Singing Saw» inneholdt enkeltspor som overgår alle han har laget denne gang (i særdeleshet singelen «I Have Been to the Mountain» og tittelsporet), men jevnt over har han likevel solid drag på det han driver med.
«Caught in My Eye» høres ut som en akustisk versjon av The The-låten «This Is the Day» (mmm...), og den småsløve, morraskeve og slentrende vokalen hans passer perfekt til arrangementene.
Kevin Morby skuffer ikke, men leverer heller ikke det rene mesterverket jeg fortsatt føler han bærer på. Det kommer kanskje allerede til neste år. Kos dere med denne imens.
