Musikkommentaren:

«Hvilken artist er DITT politiske parti?»

Valgkampen kan fremstå som et humørløst bombardement bestående av klisjéer og snikksnakk. I søken etter hvem man skal stemme på, kan man kanskje like gjerne la musikksmaken velge?
 

Her er artistene og bandene de politiske partiene i Norge, snedig arrangert fra høyre til venstre, har mest til felles med:

Frp = Kristian Valen. De er hellig overbevist om at alt blir bedre med flere våpen, billigere bensin og sterkt brennevin – helst solgt på samme plass, til priser like lave som i kriserammede u-land. For alles del, får vi håpe at man ikke må importere fremmedkulturell arbeidskraft til dette utsalgsstedet, som følge av enda løsere organisering innen arbeidslivet.

Høyre = Kiss. Markedsliberalisme, gründervirksomhet og en total mangel på empati for lutryggede byråkrater kjennetegner disse to bastionene innen hvert sitt felt. Og Høyre har harvet over minst like mange lavtlønnede kvinner (betyr ikke au pair egentlig «på lik fot»?) som Gene Simmons.

KrF = Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland. Partileder Knut Arild Hareide svarte som kjent «Alt fra Bjørn Eidsvåg til Sigvart Dagsland», da han ble spurt om hvilken musikk han likte. Da spennvidden mellom disse to artistene er nærmest endeløs, blir det vanskelig å dra noen ut fra det musikalske Rødehavet mellom Bjørn og Sigvart.

Venstre = Tina Turner. Forholdet mellom Frp og Venstre er som ekteskapet mellom Ike og Tina Turner. Selv om disse to aldri burde ha hoppet til køys sammen, har sistnevnte nektet å «slå opp». De har heller bøyd seg forover, holdt for nesen, og latt seg herse med over en lengre periode. Resultatet: Å bli banket helt ned under sperregrensa på hitlistene.

MDG = Ted Nugent. Selv om mange ville trodd at disse to er motsetninger, er onkel Ted svært opptatt av økologi og miljøvern – da han foretrekker viltkjøtt skutt med egen armbrøst. At Nugent i utgangspunktet var en urban forstadsgutt som vokste opp langt unna flora og fauna, kan nok en del MDG-ere kjenne seg igjen i.

Ap = Van Halen. At Ap skiftet ut sin karismatiske frontmann Jens med tørrpinnen Jonas, viser at de har mye å lære av rockhistorien. Etter at Van Halen byttet ut det menneskelige fyrverkeriet David Lee Roth med hagegnomen Sammy Hagar, var det bare medlemmer av Fagforeningen for kvisete gitarnørds (FfKGN) som hang med på lasset. Jentene forlot fanklubben til fordel for langt mer tiltrekkende alternativer i Motley Crue, Poison og Bon Jovi – i politikken representert ved Audun Lysbakken, «Foxy Moxy» og, eh ... Trygve Slagsvold Vedum?

Sp = Odd Nordstoga. Hvert fjerde år står sannelig «grisen og hyler igjen». Da avbryter Senterpartiets syv tusen ordførere både lefsebaking og fjøsstell, for å hjelpe de fjorten partimedlemmene som har flyttet inn til byen å komme inn blant den arrogante eliten på ‘tinget. Etter noen valgkampuker med historier om økonomisk hungersnød i bydge-Norge, er det heldigvis «Heim te mor».

SV = Enhver artist som opptrer som del av den kulturelle skolesekken eller rikskonsertene. Privatfinansierte kapitalist-artister hentet inn på anbud, uten medlemskap i minst én fagforening? Nei takk! Tror du dette er et kulturelt u-land som USA, eller? Artistene bør gjerne være både «spennende» og «nyskapende», men skal ikke kunne oppfattes som støtende. Og bandene bør inneholde minst tre minoriteter hva angår etnisitet, kjønn og preferanser innen økologisk fair trade-kaffe. Foretrukket image: Utrimmet skjegg og fettete hår, pluss sykkelhjelm.

Rødt = Richard Marx. Leningrad Cowboys og blitz-punkerne To Timers Arbeidsdag NÅ! måtte vel å merke gi tapt på oppløpssida.

Ha et godt og harmonisk valg!


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.