En slags inkarnasjon av Øyafestivalen, der hipstere, nerder, unge og nyforelskede par og gamle grinebitere finner hverandre i en snål og rørende kulturell smeltedigel.

«Sleep Well beast» er deres sjuende fullengder siden debuten i 2001. Jeg har hørt en god del på katalogen deres, simpelthen fordi alle skivene har bra stoff å by på, men jeg har likevel til gode å bli fullstendig slått i bakken av et helt album med dem.

For min egen del var det andreskiva «Sad Songs for Dirty Lovers» som ble inngangsporten inn i deres mørke univers, men de fleste nok vil holde en knapp på «The Boxer» (2007), skiva der de for alvor steg opp fra det litt slitsomme, meningsløse og smått ubegripelige indiebegrepet og ut til massene.

Ryktene om et mer elektronisk og programmert sound, bekreftet av singlene som er sluppet i forkant, var ikke ekstremt gode nyheter. Jeg fikk en følelse av Radiohead post «Kid A», som ikke er en kompliment i mitt hus, men det var heldigvis ikke tilfelle, og flere av låtene har festet seg bedre etter hvert.

For det låter fortsatt veldig likt dem selv. Matt Berninger synger sedvanlig rødvinsdovent, nå desillusjonert på vegne av både privatlivet og sitt Trump-Amerika, og selv om de har lekt seg med datamaskiner, er det heller ikke slik at de har kastet gitarene eller de analoge trommene over båten. På skivas beste spor, den harde «Turtleneck», er det så man tar seg i å tenke på Television og de beste Verlaine/Loyd-duellene.

Bryan Devendorf er en signatursterk trommis, etter eget utsagn opplært av den originale Afghan Whigs-trommisen Steve Earle (ja, han heter faktisk det, og han er et supert forbilde å ha), og de programmerte perk/tromme-arrangementene synes derfor unødvendige, da de egentlig bare bidrar til å gjøre soundet kaldere og mer sterilt.

Har hørt mange ganger gjennom skiva nå, og jeg liker den, men klarer likevel ikke å få den til å sitte skikkelig, da for mange av låtene forblir anonyme. På de roligste sporene synes jeg de høres ut som et formsvakt Tindersticks, uten britenes udefinerbare coolness, eventuelt en straight utgave av skotske Arab Strap. Fra ei skive på en helt time, burde det dessuten vært en smal sak å økse den ned med et kvarter. Flat firer.

THE NATIONAL «Sleep Well Beast» (4AD)