Det finnes flere slags engler. Vi har de bibelske, ofte med vinger, og de mer verdslige som vi forbinder med det store hjertet. Bugge Wesseltoft tar for seg begge kategorier på «Everybody loves Angels».

Albumet kan ses som en oppfølger av hans «It’s snowing on my Piano», utgitt på ACT i 1997. Dette er utvilsom det albumet fra Bugge Wesseltoft som flest mennesker har satt pris på. I de 20 årene som er gått, har plateselskapet hatt et ønske om at han skulle følge opp den vakre og stillfarne jule- og vinterplata med et nytt solo pianoalbum. Nå er det her!

Bugge Wesseltoft reiste til Kabelvåg, Lofotkatedralen og Steinway-klaveret der for å spille inn musikken. Lofotnaturen, med sin storslagenhet, ro og fred, og den store trekirkas klang og akustikk, har tydeligvis vært det rette miljøet for innspilling av musikken.

Her har Wesseltoft improvisert og lekt seg fram til sine særegne, minimalistiske og stemningsfulle versjoner av kjente poplåter, koraller, salmer og folketoner. Han har gitt seg tid til å stoppe opp, la musikken puste og la våre tanker holde fast i den roen og ettertenksomheten som nesten umerkelig kommer sigende til oss med musikken.

Bare én av de 11 låtene på plata er signert av Bugge Wesseltoft selv. Den bærer den betegnende tittelen «Reflecting», og det er vel nettopp det pianisten gjør også på resten av albumet, men da med utgangspunkt i det et bredt spekter av andre komponister har skapt.

Her er en salmetone av J.S. Bach, engler beskrevet av Jimi Hendrix («Angel») og Stones-duoen Jagger/Richards («Angie»), svar som blåser med vinden (Dylan) og bru som strekker seg over opprørt vann (Paul Simon), Cat Stevens’ stillferdige morgenstemning i «Morning has broken» og Lennon/McCartneys «Let it be», for å nevne de som de aller fleste av oss har et forhold til fra før.

Det kan i utgangspunktet høres ut som et sprikende prosjekt. Men Bugge Wesseltoft evner definitivt å gjøre denne musikken til sin egen og gjennom sine minimalistiske tolkninger av den skaper han et album med konsistens og helhet.

Jeg vet at når jeg får behov for ei stund til ro og meditasjon, vil ikke «Everybody loves Angels» være langt unna.