I 2014 ble forretningsmannen i anledning sin 60-årsdag utfordra til å gjenoppta musikkarrieren. Det resulterte i tre utsolgte konserter og et live-album. Denne våren har han vært i studio og spilt inn albumet «Natta e over». Nå er resultatet her.

Dons har alliert seg med to låtskrivere som har signert all musikken, amerikanske John Wright og Kjetil Holmstad-Solberg (kjent fra Violet Road).

Ragnar Olsen har spilt en viktig rolle med sin bearbeidelse av tekstene til tromsødialekt. Det gir fin helhet i tekst og musikk.

Holmstad-Solberg har også hatt produsentrollen og bidrar til at også produksjonen bidrar til det samme inntrykket av helhet.

Bak instrumentene befinner seg et av de mest solide mannskapene man kan tenke seg med utgangspunkt i tromsømiljøet. Roars sønn, Mathias Dons, har etter hvert utvikla seg til en strålende gitarist med et stort uttrykksregister.

ROAR DONS «Natta e over» (galactic park)

Ida Karoline Nordgård på bass borger for både stødighet og lekenhet. På trommer spiller Mikael Pedersen Jacobsen. Også en av landsdelens flotteste saxofonister, Håkon Skog Erlandsen spiller på mange av låtene og Håkon Rundberg bidrar på keyboard.

Det musikalske hoveduttrykket er det man kanskje kunne kalle voksenpop, men med musikere som Mathias Dons, Ida Nordgård og Håkon Skog Erlandsen ligger det til rette for å tilføre uttrykket et innslag av jazz på en del av låtene.

Roar Dons står for OK vokalprestasjoner. Stemma holder godt og han har en diksjon som yter tekstene rettferdighet. I en av låtene hører vi også hans talentfulle datter Caroline Dons i en fin duett med sin far.

Totalt er dette blitt et bra album, men jeg savner noe mer løssluppenhet som kunne bringe inn i musikken litt mer uforutsigbarhet.