Ukas artist:

Fikk kjeft for å spille heavy metal

Bli kjent med Tromsøs artister gjennom Tromsø-Feedback. Ukas artist er Terje Storvig

Navn: Terje Storvig, 41 år
Band: Phandrom
Aktuell med: I skrivende stund blir albumet vårt mikset og mastret i Rainbow Studio, av legenden Jan Erik Kongshaug. Vi har fått lyttet litt på miksene, og det høres svært lovende ut. Albumet kommer mest sannsynlig i februar 2018.
Gig-aktuell: Bastard Bar, fredag 13.10.2018. På Detskjeritromso.no kan du selv legge ut dine arrangement.

– Kan du beskrive hvilken musikk du spiller?
– Har spilt mye forskjellig musikk opp gjennom årene, med flere av landselens spennende og dyktige musikere, noe som har vært og er svært givende.

Jeg er utdannet på gitar ved musikkonservatoriet i Tromsø, der jeg fordypet meg i både jazz, klassisk og enda mere rock. Men jeg synger enda mer enn jeg spiller gitar. Det er ikke nok timer i døgnet, så det blir 4-5 timer søvn pr natt, men det får holde. 

Helt siden barndommen har hardrock og heavy metal ligget mitt hjerte nærmest som sanger og gitarist. I ungdomsårene sang jeg omtrent alt fra Ronnie James Dio, Robert Plant, Ian Gillan, Sammy Hagar, David Lee Roth (Van Halen), Ozzy Osbourne og mange fler. 

Opp gjennom årene har jeg drevet på mye med dette, i forskjellige band-sammenhenger. Dette er som en sult som blir større og større jo mer jeg driver på. Høsten 2013 kontaktet jeg gitarist Hallgeir Pedersen. Han hadde en Heavy-trio, med bassist Odd-Erling Simensen og trommeslager Bjørn Ivar Aslaksen.

De var på utkikk etter vokalist, og jeg på utkikk etter band. Det var full klaff. Vi har en kjemi i dette bandet som gjør at det blir elektrisk når vi spiller.  Alle fire utfyller hverandre perfekt. Det i seg selv er en drømmesituasjon. Så vi gleder oss maksimalt til fredagen og håper vi får fylt opp Bastard. Vi spiller jo for publikum, vi er der for folket – samtidig som vi trenger folk. 

Hallgeir har jeg kjent til i mange år. Han er et kjent navn i musikkverden, både i inn- og utland som jazzgitarist. Han er en fremragende musiker, og en ypperlig heavygitarist/låtskriver. Når han spiller gitarsolo blir folk stående å måpe. Det kan ikke beskrives. Det må rett og slett oppleves live.

Vi spiller Phandrom-musikk, altså kun egne låter. Sjangeren er Phandrom. Basisen er klassisk heavyrock, men vi har mye annet krydder i musikken vår som gjør Phandrom til Phandrom, og lydbildet blir unikt. Vi har jo, i tillegg til heavyrock, felles lidenskap for klassisk musikk og jazz. Det er ikke til å unngå at det påvirker musikken vår, på en naturlig måte. Vi er selv svært fornøyde med musikken vår. Vi har også mottatt strålende tilbakemeldinger fra publikum etter tidligere konserter.

– Du får en pistol mot tinningen, og må synge karaoke foran et fullsatt Alfheim stadion. Hvilken låt velger du å tolke?
– Det kunne selvfølgelig ha vært TIL-sangen, som en hyllest til et av Norges beste fotballag. Men min umiddelbare reaksjon på spørsmålet er «Holy Diver».

– Hva er din verste opplevelse på scenen eller turne?
– De verste opplevelsene har som kjent en tendens til å bli de beste historiene. Jeg kan jo ta en vandrehistorie som har forgreinet seg endel med årene. Her kommer en blanding av de forgreiningene.  En gang for mange år siden hadde jeg en spillejobb med et band, satt sammen for anledningen, litt nordvest for Ramfjorden. Historien skal ha det til at bookingansvarlig hadde gitt oss frie tøyler til å gjøre akkurat hva vi ville, bare det ikke ble heavy metal.

Denne korrespondansen gikk over telefon. Mens samtalen pågikk foregikk det noe styr i samme rom som jeg befant meg i, noe som medførte at jeg bare hørte ordet heavy metal. Dermed var det nærliggende å tro at det var det de ville ha. Først og fremst. Derfor øvde vi inn et sett med heavy metal, et sett med egne låter og et sett med poplåter av nyere dato. Men mesteparten var heavy metal.

Det sies at vi begynte kvelden med heavy metal, og en eldre herre - som jeg aldri hadde møtt tidligere - gav oss en tordentale av de sjeldne på grunn av det. Det var alt for mye lyd, hevdet han, og jeg ser ikke bort fra at han hadde rett. 

Dette medførte at vi tok en liten pause og redigerte sett-lista. Da ble det Åge Aleksandersen, Bjørn Afzelius, Halvdan Sivertsen, Jørn Hoel med flere på repertoaret. 

Folk ble strålende fornøyd, så stemningen steg betraktelig. Det skal også sies at vi hadde en fantastisk  sanger med oss. Utpå natta begynte vi å spille hardrock, og folk ble bare enda mer fornøyd. 

Alt i alt ble det en vellykket kveld. 

– Du bookes av Den Norske Opera, og får sette opp hva du vil på den såkalte rideren. Hva krever du at arrangøren skal  stille med?
– Øl fra mikrobryggeri, lammelår - på en seng av grønnsaker og potet oppskåret med ostehøvel, stekt i flere timer i ovnen. Tyttebærsyltetøy må være med. Og selvfølgelig: No brown M&Ms.

– Nevn et band eller en artist du rådigger, som folk flest neppe ville trodd om deg.
– A-ha. Ingen skriver finere poplåter enn dem og ingen popband låter bedre på plate enn dem.

– Hva er det verste stedet du kunne blitt booka til?
– Vet ikke, har som innstilling å gjøre det beste utav det uansett.

 – Hvis du skulle gjort et sjangerbytte – hvilken musikk skulle du laga da?
– Jeg har i mange år drømt om et samarbeid med programmet «Ut i Naturen». Det har til dags dato ikke skjedd, men jeg har musikken ferdig spilt inn for en del år siden. Det er Roland Space Ecco, store stryker-aktige klanger på gitaren, lange dype basstoner. Noe av det har blitt brukt i andre band-prosjekter.

– Hvilken tromsøartist/band tror du kommer til å bli størst?
– Per dags dato er det vel Violet Road og Hekla Stålstrenga. Phandrom består av tre finnmarkinger og en nordlending, der to av oss har bodd en god stund her, så vi er delvis et Tromsøband. Phandrom har jeg ståltro på. Vi har kommet for å bli. Vi kommer til å nå langt. Dette er det mest spennende bandet jeg har spilt i. Vi gleder oss sinnssykt mye til å spille for Tromsø-publikummet på Bastard.

– Når så du sist ditt eget blod?
– Jeg hadde kjøpt meg nye kjøkkenkniver hos tTilbords. Phandrom hadde øvingshelg, og vi var gira etter dagens økt. Vi snakket om Dio, Deep Purle, Kiss, Phandrom, AC/DC, Elvis og Yngwie Malmsteen. Jeg lagde gryterett og skar løk med den beste kniven. Den var skarp. Den bare gled inn i tommelen min, som om tommelen var lagd av smør. Snakk om mør tommel - eller sinnssykt skarp kniv. Den gangen lærte jeg at det er ikke tomatsaus, alt som er rødt.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.