Det er Haugen produksjoner som står bak oppsetninga som har gått sin seiersgang fra Hammerfest til Riga og videre til utsolgte framsyninger i Dansens Hus i Oslo før den nå kom hjem til Tromsø fire forestillinger.

Opplevelsene «Pust» gir oss, får vi rundt, oppå og i hovedsak inni ei stor oppblåsbar boble på 13 x 18 meter med plass til 50 tilskuere og tre utøvere.

Mens den oppblåsbare scenografien fylles med luft, Liv Hanne Haugen forteller om hvordan liv oppsto på jorda og vi ser de første scenene med Liv Hanne og Per Martinsen oppå det bølgende stoffet, tenker jeg på vår lille klode som finner sin form og begynner sin evolusjonsvei mot det vi i dag kjenner som jorda med alt det den inneholder av liv.

MELLOM PUBLIKUM: Deler av Liv Hanne Haugens dans utspiller seg tett på og mellom publikum inne i bobla.

I det ukjente

Dette fortsetter og intensiveres når vi som publikum inviteres inn i bobla. Vi er fanger i en ukjent verden. En anelse klaustrofobi lurer seg inn under huda i denne verden hvor det meste oppleves annerledes.

PÅ BOBLA: Liv Hanne Haugen og Per Martinsen i en scene oppå bobla tidlig i forestillinga.

Pusten går i begynnelsen litt raskere, men uten å være i nærheten av hyperventilering. Etter hvert venner jeg meg til det. Pusten roer seg ned. Innimellom kan tempoet i forestillinga bli tatt så mye ned at det kjennes direkte avslappende.

Multiuttrykk

Noen vil kanskje kalle «Pust» ei danseforestilling, og visst er dansen et sentralt element, men også andre uttrykk er vesentlige for hvordan vi opplever. Hvert uttrykk lever sitt eget liv med vekslende intensitet, tempo og stemning.

Dansen, musikken og scenografien eller det installasjonsmessige, glir sammen i en stor organisk enhet – nesten som en levende organisme.

Gode opplevelser

Liv Hanne Haugens dans fascinerer enten den foregår som skyggedans på toppen av bobla med baklys og oss tilskuere inni, innvikla i boblas stoff eller fritt i rommet og mellom oss som bivåner.

Det er vanskelig å tenke oss i alle fall deler av dansen uten musikken som et bakteppe. Og det motsatte kan også være tilfelle.

Men Per Martinsens elektroniske uttrykk står seg også godt alene; noen ganger ligger den der som en ambient lydkulisse, andre ganger mer tonal og framtredende, men uansett som en viktig stemningsskaper i det totale uttrykket «Pust» gir oss.

OMFORMING: Liv Hanne Haugen og Lawrence Malstaf omformer bobla med dans og bevegelser.

Lawrence Malstafs jobb med å levendegjøre selve bobla og fokusere på det som utspiller seg på og i den gjennom ei forsiktig men stringent lyssetting, er også uvurderlig for de stemningene vi dras mellom av de øvrige kunstuttrykkene.

Litt mye tydeliggjøring

På toppen kommer teksten som forteller mange aspekter rundt pust og det å puste. Det handler blant anna om livets begynnelse og slutt, både for oss skapninger som puster men også for selve livet på jorda.

Og kanskje blir det i mestelaget med tekst. Den er i seg selv god og beskrivende for hva forestillinga vil uttrykke, men innimellom skulle jeg ønske at ikke alt som gestaltes i en mer abstrakt form gjennom musikken og dansen ble konkretisert gjennom teksten.