Denne saken var opprinnelig på trykk 07. desember 2017, og er nå publisert på nytt til glede for nye lesere.

Det er jul, det er julebord, det er fråtsing, det er ribbe og sylte. Og alt blir som kjent alltid bedre med bacon. Nå er det høytiden for gris, hvor stakkars gissegissen skal til pers.

Men grisen kan ikke bare spises. Den kan brukes til å lukte frem trøfler, den kan sniffe opp narko for purken (pun intended!) og lage artige gryntelyder. Men den kan også lages musikk om.

Her er de 10 beste låtene med gris i det lyriske hovedsetet.

De var pålegget i skinkesandwichen mellom Oasis og Blur, også kalt britpop.

Men de var egentlig mye bedre enn begge, og iallfall om man måler de respektive debutplatene opp mot hverandre.

Da oppfølgeren «Dog Man Star» skulle komme, fristet de først med en låt der de kunngjorde at de – til tross for et konseptalbum om hunder – er griser. Et platecover med en naken mann som flekker rumpa til kamera, gjorde dem ikke akkurat mer anstendig, griseguttene.

9. THE QUEERS «The Generation of Swine»The Queers er et band adskillig flere burde ha kjennskap til, og iallfall de som hevder å være glad i hard popmusikk i arven etter The Ramones. Bandet selv er kjent for å være illsinte på alle de synes er idioter, og det er de aller fleste. Her synger de «Jack ass punks are a bore/ Those sell out fucks are all whores/ Skinheads ain’t working class/ They’re just a pain in the ass».

Det er få band som har vært mer fiksert på griser enn Pink Floyd. Ikke bare er Roger Waters en skikkelig gris, men da de etter hvert begynte å spille konserter på digre stadionanlegg, og passerte band som KISS og Spinal Tap i spektakulære sceneshow, var det nettopp en gris som skulle bli deres varemerke.

En diger plastgris som svede overpublikum, og som gjorde at de som gikk på konsertene deres sluttet å bry seg om musikken, men heller diskuterte hvor stor grisen hadde vært og hvor høyt den fløy. Men da hadde Roger Waters for lengst sluttet, den gamle grisen. Og det var opprinnelig han som sang «Pigs on the Wing».

6. JANE’S ADDICTION «Pig’s in Zen»

De var på et tidspunkt (særlig etter de to første studioskivene) bandet en hel bransje omtalte som «det neste store» og ble sågar namedroppet som «Det nye Led Zeppelin». En yderst sjelden gang tar denne bransjen feil, og her gjorde de altså det.

Likevel skal man ikke ta fra dem de to første, og «Pig’s in Zen» avslutter debuten Nothing’s Shocking (1988), ei skive hvis cover prydes av to kvinnelige, siamesiske tvillinger som noen har tent fyr på hodene til. For et gris!

Dr. John er en skikkelig helt som heldigvis har fått sin renessanse på sine gamle dager. Mannen har beveget seg gjennom mange genre siden han startet å gi ut skiver i 1968. Dr. John var faktisk så glad i gris, at da han platedebuterte dette året, holdt det ikke for ham å kalle plata for «Gris». Han måtte formelig hamre budskapet repeterende inn i knollen på folk, og plata ble derfor hetende «Gris-Gris», der åpningssporet altså er «Gris-Gris Gumbo Ya Ya». Gumbo Ya Ya er for øvrig zwahili for villsvin.

I en rettferdig verden hadde Roger Alan Wade vært like stor som Johnny Cash (nesten, iallfall), og i hvert fall like stor som Graham Nash, verden er jo ikke rettferdig. I denne låten omtaler han et universelt fenomen man skal ta på alvor, nemlig å steike bacon naken. Det er ikke noe man gjør. Ikke i bar overkropp heller. Det er kjempeteit! Og her fremfører han temaet som en metafor på et dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, med linja «Loving you is like frying bacon naked». Vakkert.

Ozzy er en av de største griseguttene i rockens historie, og man kimser ikke av folk som lager pannekakerøre med brennevin, prøver å hindre flo i fjære med på sparke i den, og som drar på fest og sniffer maur. Da er det bare å gi seg. Han frontet også bandet som har laget den beste låten med gris i tittelen, selv om det hadde vært artigere å lage video av den om ordene i tittelen var stokket om.

The Comeback Kids hadde i sin virketid en alvorlig hangup på griser, og var sågar opphavsmennene til plata med den fengende og kontante tittelen «Soaring With The Eagles At Night, To Rise With The Pigs In The Morning» (1998).

Da de gikk inn i studio og spilte inn sitt siste album, følte de for å feie alle misforståelser til side, kalle en spade en spade, sette skapet i bingen og brøle ut et høylytt «Det er VI som er grisene!».

At de gjorde det på engelsk er sannsynligvis årsaken til at det ikke generert mer debatt i sin samtid. Sjukt å tenke på i ettertid, men fint å vite at det er et norsk band som er selve inkarnasjonen av gris.