Den kinesiske nyttårsfeiringa starter 16. februar. I Tromsø ble denne feiring tatt litt på forskudd med sangere, musikere og ikke minst dansere fra Jilin-provinsen nordøst i Kina kom på besøk for å gi oss ei forrykende forestilling.
Kinesisk nyttår, også kalt Vårfestivalen, har eksistert i mer enn 4.000 år. Det er den største og viktigste årlige begivenhet for kinesere og kan sammenlignes med vår egen julefeiring, hvor familier samles og feirer.
Jilin-provinsen er et vinterland som Norge, og det gir kanskje litt ekstra innhold til det fokus nyttårsfeiringa har på at vinteren går mot slutten. Våren og det nye som skal komme blir viktigere enn i våre midtvinterfester.
Med den nye våren som vi opplever i forholdet mellom Kina og Norge, får det derfor også et litt symbolsk betydning at et av de mest kjente ensemblene i Kina kommer til Tromsø med statsstøtte for å feire nyttår med oss.
For en fest
Og hvilken fest det ble! Forestillinga som ble presentert på Hovedscenen i Kulturhuset ble en verdig markering med kaskader av farger, kostymer, vakker dans, sang og musikk.
Ja til og med en tryllekunstner var blitt med for å bidra til å gi nyttårsgallaen den magien som trengtes.
Også mange av de innslagene Nordlysfestivalens publikum fikk oppleve på denne gallaen var da også knytta til våren. De store grasiøse tranene vender tilbake. Fønix gjenoppstår av asken og symboliserer naturens gjenfødsel.
Her var balletter med utgangspunkt i vårens blomstring som dekorerer og forskjønner et vakkert land. Her er ungdommens skjønnhet, eleganse, grasiøsitet og vitalitet. Og selvsagt hører kjærligheten og vårforelskelsene med i bildet.
Likevel ble kanskje dansen som skildrer snø, is og rim som kler Jilin og gjør provinsen til et magisk drømmelandskap.
Gammelt og nytt
Når det snakkes om tradisjoner i Kina, så går de gjerne litt lenger tilbake enn hos oss. Der vi snakker om århundrer, kan det i det gamle kulturriket like gjerne dreie seg om årtusener.
I denne forestillinga var det mye tradisjon, men ikke bare. Her var innslag av tradisjonell Peking-opera, musikkinstrumenter som er blitt spilt på gjennom årtusener og balletter som bygger på myter og fortellinger med urgamle røtter.
Men her var også nyere musikk, som den vakre bambusfløytesoloen, der det faktisk var høsten og jordas grøde som danna utgangspunktet for melodien vi fikk høre.
Inkluderendende
Gallaen ble avslutta med den vakre og uttrykksfulle balletten «Splendid Land». Her møtes alle provinsens nasjonaliteter – han, manchu, mongoler, koreanere og muslimske folkegrupper. Til trommeakkomagnement priser og feirer de det grøderike fedrelandet det bor i.
Den integreringstanken som ligg bak denne dansen fikk vi som publikum gjennom dette besøket og denne forestillinga også mulighet til å bli en del av.
Et uttrykk for forbrødring ser vi også i at det var satt på programmet framføring av Griegs «Solveigs sang» fra «Peer Gynt», sunget på norsk. Kultur åpner dører og knytter folk sammen.