Er han dosen med gin som har manglet i bandets musikalske tonic? Produksjonen er i alle fall smakfull; passelig kvass i kantene, med en tydeligere «live-følelse».
Det låter råere og mer energisk enn musikken kvartetten har levert tidligere (Fuzzgitar? Hvabehager?). Guttene er funky og fremoverlent, med vekta på tåspissene – der de tidligere har sittet litt for komfortabelt i gyngestolen.
«Snill gutt»-faktoren er erstattet med mer attitude og punch. Vokalist Frode Larsen er frekk i fraseringene, og bandet har pusset danseskoene. Låtmaterialet er hentet fra øverste hylle, og Larsen & Co lykkes spesielt godt med de markante refrengene.
Denne EP-en øker både forventningene til, og appetitten på en utgivelse i full lengde. Strålende!