«Amen» er en låt der The Dogs kjører på med rock›n›roll i skjæringspunktet mellom The Rolling Stones og New Bomb Turks, på bekostning av deres godt etablerte garasjepunk. Groovet sitter som parykken til Gene Simmons, og på refrenget skinner Schaus svakhet for powerpop nok en gang kraftig igjennom. Summen av det hele er låtskriverkunst av ypperste merke.

Det er litt snodig at Schau peaker som låtskriver etter over to tiår med begge pailabbene i rock-manesjen – men det er jo nettopp det han gjør. De (i Dogs-sammenheng) seige låtene «They Were Wrong» og «Mortal Tragedy» låter bedre for hver gjennomhøring, og er prov på at onkel Schau ikke bare skriver iørefallende, men også slitesterke låter.

Les intervjuet med Kristopher Schau: - Jeg vil ha ro i huet mitt!

Gitararbeidet på «Swamp Gospel Promises» er det beste bandet har levert så langt, og er prov på inspirasjonskilder som befinner seg langt utenfor garasjerockens grenser. Mads Martinsen har nå et langt større repertoar på sine seks strenger, enn på den langt mer skranglete debutplata. Bandet for øvrig spiller tett og disiplinert, men tilleggsperkusjonen kunne ha kommet tydeligere fram.

Dette er muligens The Dogs beste plate, og bikkjene gaper over stadig større stykker av rockens stamtre for hver utgivelse. Selv om bandet har hatt en krystallklar profil fra første stund, er det helt klart utvikling å spore. Desto større grunn til å glede seg til neste skive, som jeg forventer at er ute før Julenissen rekker å drite ut all julegrøten.

PS. At «Faster On Our Own» har verdens dårligst skjulte Stooges-tyveri, blir ekstra gøy med tanke på låten som blir utsatt for ranet. Det stemmer: «I Wanna Be Your Dog», haha!