Jeg har plassert Pristines tidligere utgivelser under bluesrock, men er her frista til å stryke første ledd i kategorien. Riktignok er det fortsatt mange referanser til rockens blå bror, men det er likevel innflytelse fra 1970-tallets gamle rockehelter som setter sitt sterkeste preg på dette albumet.
Her er et massivt lydbilde dominert av feite gitarsoli og Hammond B3 og andre tangentinstrumenter som ofte ligger som et bakgrunnsteppe med flotte detaljer i den tette veven. Og selv om de fleste forbinder Pristine med Heidi Solheims uovertrufne vokal, så gir frontfigurens låter mye mer plass til det instrumentale enn hva vi vanligvis opplever i rock av 2016. Dette handler både om bandets musikalske forbilder og om hvilke ressurser musikerne besitter.
For her er det snakk om et sterkt lag Heidi Solheim har i ryggen. Det er ikke mulig å komme utenom gitaristen Espen Elverum Jakobsen som jeg anser som en sjefarkitekt bak det instrumentale byggverket i denne musikken. Hans eminente gitarspill er på mange måter avgjørende for at «Reboot» blir det helstøpte produktet det er blitt.
Men han er ikke alene. Anders Oskals flotte håndtering av orgel og piano er viktig for sounden, og han får også støtte på tangentinstrumenter fra Benjamin Mørk. Kompet med Åsmund Wilter Kildal Eriksson på bass og Kim Karlsen på trommer og perkusjon er solid. I tillegg bidrar Knut Reiersrud med munnspillkrydder på et par av de litt mer bluesy låtene.
Albumet er innspilt live i Engfelt/Forsgren studio i Oslo i begynnelsen av mai i fjor, med supplerende pålegg gjort på hjemmebane i Kysten Studio i Tromsø. Pristine har på alle sine utgivelser brukt Andreas Mjøs (Jaga Jazzist) som produsent, og han må få sin del av æra for den helheten som produktet oppfattes å ha.
Skal jeg trekke fram høydepunkter blant de mer rocka låtene, er det vanskelig å komme utenom «All of my Love» og «Bootie Call» med Heidi Solheims påtrengende vokal Elverum Jakobsens tunge gitarriff. Men her også roligere låter som gir mye. «The Middlemen» som bygger seg mesterlig opp og med stort rom for gitarsoloer, og også skilter med en fløytesolo neste i Jetro Tull-klasse. nevnes må også «All I want of you» og avslutningssporet «The Lemon Waltz»