Om det er sørlendingens inntog, eller selve låtmaterialet som gjør at «The Lioness» skiller seg fra Høyems tidligere album, er vanskelig å si. Resutaltet er uansett mer poporientert.

Singelen «Sleepwalking Man» er en god, om noe brå innledning av albumet. Låten dufter lett av 60-tallets barokke popmusikk, og pianospillet løfter sammen med de grandiose strykearrangementene melodien.

Les også: Dette er Madrugada og Siverts beste skiver.

Grundig arbeid med selve utsmykningen av låtene har blitt noe av et varemerke for Høyem, og dette er den nybakte 40-åringens mest delikate album til nå.

Høyem har aldri vært redd for å prøve nye ting, samtidig som han beholder en tydelig signatur på sine verk. Det er en uslåelig kombinasjon, som gjør at musikken veksler mellom trygghet og overraskelser, og på denne måten holder lytteren på tærne.

Etter snaue to tiår i bransjen, har han opparbeidet seg en misunnelsesverdig mengde sjangre og uttrykk å sjonglere med, og samtidig være komfortabel i.

Les også: - Madrugada plyndret soloskivene mine!

Etter en kraftfull innledning på albumet, dras tempoet ned og lydbildets omfang reduseres. Intensiteten i låtene bevares dog igjennom hele albumet.

«It Belongs To Me» er i form nokså lik Madrugada-låten «The Riverbed», men er samtidig dette albumets beste eksempel på hvor store steg Høyem har tatt som vokalist siden sent 90-tall.

Den mørke, besettende og Suicide-inspirerte «The Boss Bossa Nova» er platas sorte, musikalske gullkorn. Avslutninggsporet «Silence» er platas vakreste. Som en slags overdådig, nokturn popsviske skaper den en udefinerbar stemning av typen man ofte hører i soundtrackene til David Lynch.

Les også: 10 skiver som har betydd mye for Sivert.

Albumet beskrives i presseskrivet som fylt med nattlige stemninger, men dette er langt unna ny «mørketidsrekord» fra vesterålingen. Vakkert og elegant er to stikkord som beskriver den 10 låter lange (perfekt lengde!) skiva bedre. «Lioness» er det nærmeste den høyreiste herren har nærmet seg en fullblods popplate.

Høyems eneste «problem» er at hans utgivelser holder et såpass jevnt, høyt nivå at man tar hans musikalske kvaliteter for gitt. «Lioness» er nok et eksempel på en komfortabel artist som til stadighet når sitt potensial.

Han går liksom aldri på snørra, Sivert. Han leverer som en klokke.

Vil du vite hva som skjer i Tromsø? Besøk vår kalender Det Skjer!