76-åringen debuterte som en del av den grensesprengende familiegruppa The Staple Singers allerede før hun ble tenåring. Familiens nære vennskap til blant andre Martin Luther King jr., og gruppas reise fra søndagsopptredener i Chicagos kirker til toppen av hitlistene, bør være knakende godt dokumentar-materiale. Mer overraskende er det at den tilårskomne kvinnen i senere år har opplevd et karrieremessig oppsving, gjennom en rekke fremragende albumutgivelser.

Av hennes tre siste album, har to blitt produsert av Wilcos Jeff Tweedy, og ett av Ry Cooder – alle med fabelaktig resultat. På «Livin’ on a High Note» er jobben besatt av singer-songwriteren M Ward (også kjent fra She & Him og Monsters of Folk). Ward skrur det varierte materialet sammen til en kompakt enhet.

Alle med sans for god soulmusikk har mye å hente ut av denne skiva. Musikken låter ikke gammelmodig eller seig, men snarere preget av overskudd og lyst. Gospeldronninga selv har beholdt både trøkket og registeret i stemmen, som naturlig nok er litt grovere enn i hennes ungdom.

Dette er et stilsikkert album, utført med stor selvtillit. Staples og hennes medspillere vet nøyaktig hvor de vil. Her er det ingen fomling i mørket, eller søken etter «noe nytt». Litt rock, americana og blues er pynten på soul-kaka – og det hele utføres på naturlig og uanstrengt funky vis.

Låtene er spesialskrevet for Staples av en rekke av vår tids fremstående komponister. Blant høydepunktene finner vi «High Note» av Valerie June og «Love and Trust» av Ben Harper. Av andre bidragsytere finner vi kapasiteter som blant andre Aloe Blacc, Neko Case og Benjamin Booker.

Et så stort antall kokker står alltid i fare for å lage litt søl, men denne plata fremstår verken som sammenrasket i uttrykket eller sprikende i kvalitet. «Livin’ on a High Note» inneholder ikke en eneste svak låt.

Uptempo-låtene balanseres av et knippe utsøkte ballader, hvor spesielt «Dedicated» av M Ward, og Nick Caves gospelhymne «Jesus Lay Down Beside Me» er verdt å trekke fram. Avslutningen på sistnevnte, får de berømte nakkehårene til å strekke seg mot himmelen – selv på en kjettersk faen som undertegnede.

Etter å nærmest ha levd på turné de siste seksti årene, uttalte Staples nylig til at hun kommer til å holde det musikalske hjulet rullende så lenge hun har noe på hjertet. La oss håpe at hun synger av full hals i enda mange år.