På dette ECM-albumet har pianisten med seg sin mer eller mindre faste trommeslager Jarle Vespestad og den afghansk-tyske sangeren Simin Tander. I et slikt format blir alle musikerne viktige, og alles bidrag er sterkt formende for det totalbildet som skapes.
Det høres ut som om alt som skapes kommer fra musikernes indre kjerne og at det er en naturlig sammenheng mellom det de her står for. Det gjør «What was said» til et helstøpt produkt, selv om utgangspunktet kan oppfattes som motsetningsfylt.
Når Tord Gustavsen tar fatt i tradisjonell norsk kirkemusikk og salmetoner, så får han uttrykket i musikken til å høres ut som jazzstandarder når han er ferdig med den.
Den utradisjonelle språkbruken er også vesentlig for den totalt nye opplevelsen jeg som lytter får med utgangspunkt i de tradisjonelle salmene. Gustavsen har hatt ei interesse for sufi-poesi, og ved å få gjendikta noen av salmetekstene til pashto oppstår både en annen sound og en form for mystikk som det vokser noe nytt ut av.
I tillegg brukes det tekster av den store persiske poeten Rumi som her framføres på engelsk. Slik skaper Tord Gustavsen på dette albumet en sammenheng mellom poesi og poeter fra ulike kulturer som får oss til å se nye sammenhenger.
Sentral i denne sammenhengen er Simin Tanders intime lyriske stemme som skaper en inderlighet og helhet i det vokale uttrykket uansett hvilket språk hun synger på eller om hun presenterer ordløse vokale improvisasjoner.
Tord Gustavsen er en mester i å bygge stemninger med sine tangenter, og denne gang spiller han også bass-synth og utfyller lydbildet med diverse elektronikk. Jarle Vespestad er solid på perkusjon og trommer enten det handler om minimalistisk krydring eller en solo.
Albumet inneholder også to instrumentallåter signert Tord Gustavsen, og hvor signaturen er umiskjennelig.
