Jazza og bisart fra Kendrick

Er skiva bare tilfeldige tanker som har dukket opp i Kendricks hode når han har vært ruset på noe sterkt?
«De jazzinspirerte låtene drifter nemlig ut i det bisarre, som til kan få deg til å lure om det er musikk eller dårlige lydeffekter fra en radiokrim du hører på»

«De jazzinspirerte låtene drifter nemlig ut i det bisarre, som til kan få deg til å lure om det er musikk eller dårlige lydeffekter fra en radiokrim du hører på»

Mens andre artister bruker måneder og år på å promotere albumene sine, gikk Kendrick Lamar motsatt vei. Uten forvarsel dukket hans nyeste album «untitled unmastered.» opp hos de forskjellige strømmetjeneste torsdag 3. mars, med et meget minimalistisk albumcover og ditto låtnavn. Albumets åtte låter er nemlig ubrukte samples fra Kendricks forrige album; det kritikerroste «To Pimp A Butterfly». De har derfor ikke ordinære titler, men heter bare «Untitled», etterfulgt av et nummer og en dato.

Albumets stil er naturligvis veldig likt «To Pimp A Butterfly», moderne hip hop med et veldig sterkt preg av jazz og soul. Dette er et klart skille fra den elektroniske stilen som preget hans to første album. Undertegnede er begrenset i sin begeistring for stilendringen.

De jazzinspirerte låtene drifter nemlig ut i det bisarre, som til kan få deg til å lure om det er musikk eller dårlige lydeffekter fra en radiokrim du hører på. Tekstene er til tider svært uforståelige og det kan virke som om det bare er tilfeldige tanker som har dukket opp i Kendricks hode når han har vært ruset på noe sterkt.

For eksempel rapper han i andre låt dette verset; «Two tears in the bucket I cry with you. But I could never lie with you. I could never afford not to afford. I could never put my plans to the side with you. I could never see a red light. Like a deer with a headlight». Frasene gir mening hver for seg, men sammensatt virker det rørete. Dette gjelder nesten samtlige av låtene på albumet.

Hvis en låt skulle trekkes frem fra albumet i positiv forstand, vil det være «Untitled 07 | 2014-2016», Dette er den klart lengste og mest fengende av de åtte på albumet. Ellers er det vanskelig å skille låtene fra hverandre, ettersom de fleste mangler særpreg. Navnene på låtene, eller mangelen på navn, hjelper heller ikke nevneverdig.

Kendrick har med sine to siste albumene har satt nye standarder på en innovativ måte, men ikke uten å skille folks meninger. Han har trolig mistet noen tilhengere, samtidig som han er blitt enda større i andres øyne. Lamar ble omtalt som den nye kongen av vestkyst-rap da han debuterte, men tilhengerne av denne sjangeren vil nok ikke kjenne igjen dagens artist. Dette er nødvendigvis ikke negativt, men greit å vite om du ikke har hørt hans nyeste album og vurderer å sjekke ut «untitled unmastered.»

For dem som elsket hele «To Pimp A Butterfly» er nok «untitled unmastered.» en gavepakke, men for oss som ikke var like frelst er albumet mindre interessant. Kendrick Lamar har laget nok et godt album som alle med interesse for rap eller jazz bør høre, men dog med en begrenset, kommersiell appell.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.