Det kanadiske bandet Blood Ceremony ble under oppstarten for et tiår siden, omtalt som et doom metal-band. Denne merkelappen er i dag ganske upresis. Kvartetten er tydelig inspirert av den mørkere delen av 70-tallsrocken, men rike porsjoner av psykedelia, folkrock og pur 60-tallspop er også en del av deres musikalske palett.
Fløytespillet til sangeren Alia O’Brien (hun spiller også blodfett orgel) gir melodiene ekstra næring, selv for en som ble i overkant «miljøskadd» av Ian Andersons blåserier i oppveksten. Som sanger er O’Brien også en fryd for øret; hun leverer med sensualitet, mystikk og energi. Den tørre og tynne gitarlyden kler de enkle riffene godt.
Her er det ingen billige produksjonstriks å spore; soundet er ikke biffet opp ved hjelp av kompressorer, digitale effekter eller annen «moderne» styggedom. Skiva er spilt inn i Liam Watsons Toe Rag Studios i London, og tidligere klienter som The White Stripes, Tame Impala, Electric Wizard og Billy Childish bør gi en pekepinn på hvilken lyddrakt «Lord of Misrule» er kledd opp i.
Blood Ceremony dealer i hovedsak med temaer innen okkultisme, hedenskap og mystikk, og takler tematikken med en kløkt som gjør at resultatet verken blir pubertalt eller tegneserieaktig. Musikken er som et rock’n’roll-karneval, hvor mytologiske figurer samt skikkelser fra gamle skrekkfilmer tråkker de gladkristne tullebukkene på tærne.
Det aller beste med denne skiva, er allikevel at låtene er helt fantastiske. Musikken er melodiøs – tidvis nesten progressiv – men allikevel grov i kantene. Komposisjonene tar stadig overraskende vendinger, men skiftene i takt og tone føles sømløse, og ikke trassig oppstykket.
Variasjonen i uttrykket er stor. «The Weird of Finistere» og «Things Present, Things Past» er meget forlokkende ballader, mens «Flower Phantoms» er en absolutt dansbar freakbeat-låt.
Å trekke fram høydepunkter er like vanskelig som det er unødvendig. Samtlige ni låter på «Lord of Misrule» er knallsterke.
Uansett hva slags musikalsk tilholdssted du sogner til, bør du føle deg hjemme i selskapet til Blood Ceremony, på denne positive overraskelsen av et album. «Lord of Misrule» er som en mør og blodig indrefilet av rock, og garantert et av de aller sterkeste albumene vi får høre i 2016. Sterk femmer.
