Han er ingen hvem som helst, den godeste Powers. Når du har vært fast medlem og spilt inn skiver med band som The Gun Club, The Cramps og Nick Cave & The Bad Seeds (attpåtil noen av de beste til de nevnte) er du allerede sikret en plass i historien, iallfall om man dykker litt ned i undergrunnen og bruker kult- som prefiks foran bandene.
Kid Congo er likevel ikke en mann som hviler på sine laurbær, men som bare har fortsatt å lege og spille musikk, tilsynelatende blid og fornøyd, og på veien i en evigvarende turné. Enkelte her på berget vil kanskje huske ham som gjestegitarist for Madrugada på deres siste og selvtitulerte album, samt under deres «Live at Tralfamadore» (2005), der han blant annet gjester på låten «Mother Of Earth», en låt av han gamle band The Gun Club.
«La Araña Es La Vida» er et godt stykke unna Madrugada rent musikalsk, og er betydelig mer lurvete og kvass i kantene. Tidvis kan det minne om Greg Cartwrights The Compulsive Gamblers og The Black Lips, men med Kid Congos mørke og særegne stemme som gir det hele finfin signatur.
Noen av låtene er da også helt fantastiske. «Escapetism» kunne vært en låt av en Andre Williams i toppform, og «Magic Machine» ville passet perfekt inn på ei hittil ukjent skive av nevnte The Compulsive Gamblers.
Jeg digger at han fortsatt finnes der ut, den godeste Kid Congo, og det er så utrolig kult at han bare måker ut skiver og turnerer med dem. Litt mer i glasset, takk. Så kjører vi på med en ny runde!
