Veronica Maggio slipper i dag sitt femte album - «Den första är alltid gratis» - og tidspunktet er neppe tilfeldig. Musikken lukter av sommer og sol, og jeg tipper de beste låtene fra dette albumet kommer til å spilles i stykker på radio i løpet av sommermånedene.
Det er søtt, poppet, lett likelig, friskt og veldig svenskt. Låtene handler gjerne om kjærlighet og er sjeldent særlig krevende for lytterne. Du bryner deg ikke på Veronica Maggio. Du bare flyter med.
Og det er både positivt og negativt. Positivt fordi man i blant vil ha lett, ung pop, med melodier som er enkle å synge med på og tematikk som man kjenner seg igjen i. Man blir pepp av sånt - særlig sene sommernetter. Men samtidig kan denne typen musikk slite med minneverdigheten. Musikk som går lett inn, kan i blant gå like lett ut.
Man har supercatchy, upbeat «Vi mot värden» og den nedstrippede balladen «Gjord av sten» som to finfine eksempler på dette.
Jeg liker særpreget i stemmen til Maggio, og hvordan den spenner fra å være tøff og rå til sukkersøt og nærmest naiv. Det gir et ekstra løft til låtene, og til Maggios musikk. Det er ikke vanskelig å høre at Maggio er Maggio.
Veronica Maggio og Robyn står på hver sin side og sliter i popprinsesse-krona i Sverige. Der Robyn er den rå og rampete prinsessa, er Maggio en mer tekkelig versjon.
Tekkelig, men ikke kjedelig, skal sies. Det beviser hun på denne plata.
