”Russebuss” har i årevis vært et konsept hvor russen samles i gjenger og bruker store mengder tid og penger på å fikse opp en gammel van de kjører rundt i under russefeiringa. Russebussene har ofte et tema og navn som Elitelaget, Anonymus og Grabbarna. Nytt av de siste årene er at russebussene i Tromsø har begynt å kjøpe spesiallagde låter til bussene sine for tusenvis av kroner. Dette har lenge vært vanlig sørpå, og har for alvor kommet nordover i år. Vi har hørt igjennom de ulike låtene til Tromsø-russen, og her er vår vurdering.

Elitelaget

Første låt ut er Elitelaget. Her har noen forsøkt å presse inn så mange lydelementer som overhodet mulig i en og samme låt. Det er mildt sagt slitsomt å høre på. Teksten handler om hvor populære og deilige damene på russebussen ”Elitelaget” er. ”Sorry lillegutt, you can’t sit with us”. Det er teit, men gjort med et forsøkt på humor og med en viss ironisk distanse (håper jeg).

Oblivion

Oblivion skiller seg ut som eneste russelåt med engelsk tekst. Bortsett fra det er sangene er så like at man nesten skulle tro alle de var laget av samme folk. Og det er de selvfølgelig. Andreas Stabell og Olav Haust er de musikalske geniene bak de fleste låtene til Tromsørussen. Teksten til Oblivion har et like spennende kunstnerisk uttrykk som produktinformasjonen bakpå en pakke Cornflakes. 90 prosent av alle russelåter handler om én av to ting. Én: At damer er lette på tråden. To: Hvor vanvittig drita russen skal drikke seg i russetiden. Oblivion tar for seg sistnevnte. ”Let’s get drunk. Let’s drink ourselves into oblivion”. Her oppfordres det til å drikke seg så full at man trolig ender på pumping på UNN.

Liberty City

Står det i russelåtguiden at alle tekstene skal ha så forbanna ekle undertoner? Alt de synger om her er pikker og at jenter er horer og at de puler masse horer med de store pikkene sine og at de har sinnssykt mange damer. Hva er det med de 17 dagene fra 1. mai til Norges nasjonaldag som gjør oppegående unge mennesker til seksuelle rovdyr? ”Alle jenter må lukke igjen musa om de ikke vil ha barn med liberty city-gutta”. Dette gir rimelig usmakelige overgrepsassosiasjoner. Vokalen i sangen er vridd så mye at det høres ut som om det er et barn som synger om sex og knulling av løse damer, for å gjøre vondt verre. Refrenget lyder ”They hate us cause they ain't us”. Men sannheten er vel mer at jeg hater låta fordi den er en belastning for samfunnet. Dette er lidelse i form av lyd.

Anonymus

Fengende beat som gir assosiasjoner til et ravende houseparty. Dette er en låt man kan danse til nesten uten å skamme seg.

Ace of Spades

”Eliten ifra Tromsø Vest, champis sprut på enhver fest”. Her skrytes det av at russen kommer fra Tromsø Vest. Jeg skjønner at det er en greie i Oslo. Men Tromsø Vest, det er jo Håpet. Er det virkelig noe å skryte av? Eliten på Håpet?

”Cash flow money i Puerto Banos. Så rike at kjæledyret deres er en flodhest. Chicksa ifra Tromsø by cruiser rundt i en Lamborghini” er teksten på låta som pumpes ut fra en rusthaug av en russebuss som en gang må ha lignet på en Volkswagen Caravelle.

Dårlig tekst er en ting. Men når den i tillegg fremføres av Paradise-Stian på speed over et takras av en 90s-eurodance synth blir det et sponhelvete.

Grabbarna:

Grabbarna er et friskt pust tekstmessig. I første gjennomlytting virker det som nok en generisk russelåt om å ligge med hundrevis av damer. Men det er mer komplisert enn som så. Med tvetydige linjer tvinger de lytteren til å virkelig tolke teksten. ”Det gikk rykter om dem. De hadde 18 damer hver som de pulte som menn”. Puler de damer som om damene er menn? Det vet kun Grabbarna. Låta tør å ta for seg usikkerhet rundt seksuell legning, hvor ikke alt alltid er svart og hvitt. Videre går teksten i samme stil ”gutter holder det nede, du blir så kåt, gutta er til stede”. Russetiden skal handle om å feire og å eksperimentere og det er akkurat det Grabbarne gjør. Istedenfor å bare handle om å ligge med villige damer tør Grabbarna leke med lystige homoerotiske undertoner. Det er tøft, modig og gir poeng.

Helseløs:

Introen på låta høres ut som om noen har forsøkt å vekke fysaken Crazy Frog fra 2003 til live, uvitende om hvilket monster de har skapt. Elektronisk danselåt med rap-vers. Andreverset er på sjarmerende dårlig engelsk, hvor vokalisten bare rapper engelske ord som rimer etter hverandre, uten at det gir noen videre mening. Litt mindre generisk enn de andre på lista.

Postman Pat

Her høres det ut som om produsentene av russelåtene bare har gått lei. Tom for motivasjon, og hvem kan klandre dem?