Det er så mye som skal stemme for å lykkes som band. Ikke bare skal man se kule ut, ha bra låter og kunne spille og synge, man må også finne et navn på gruppa som matcher det man presenterer.

Det er når det gjelder det siste at det innimellom går fryktelig galt, selv for artister som har alt det andre på plass. Det er nemlig ikke alle forunt å være like heldige som Motorhead – å både høres og se ut som det de kalles. Her er pophistoriens verste eksempler når det gjelder dem som ikke gjør det.

15. Band of Horses

I gamle dager ville de automatisk blitt klassifisert i «country»-båsen i platebutikkene, et mer «nashvillesk» navn skal man nemlig lete lenge etter. Seattle-bandet har imidlertid fryktelig lite med skilsmissesvisker å gjøre, og understreket dette da de besøkte Tromsø, ved å takket ja til å spille i bryllupet til en blodfan.

14. Barenaked LadiesNavnet lover mye, og selv om man kanskje ikke forventer seg strippere med gitarer, tror man i det minste at det skal være et jenteband. Et slags 4 Non Blondes med gode låter. Det siste man både forventer og ønsker er i alle fall et kvapsete gubbeband fra Canada, som spiller standard A4-rock rensket for særpreg.

13. Eagles of Death Metal

EODM høres verken ut som The Eagles eller death metal, så uansett tolkning ender folk opp med å bli skuffet. Dette problemet hadde de imidlertid bare frem til november 2015, da glad-rock’n’rollerne brått ble verdenskjente som følge av at terrorister angrep under en konsert de spilte i Paris, og drepte 89 tilskuere. Råd til alle nystartede grupper: kall dere aldri noe med «death» i navnet.

12. Of MontrealBandet Chicago kommer fra Chicago, Boston er fra Boston og Flo Rida er fra, you guessed it, Florida. Hva er da mer logisk enn av Of Montreal kommer fra…øh, Athens, Georgia, og synger sanger om Kongsvinger og Heimdalsgate i Oslo?

11. Burial

Burial - la meg gjette - grindcore? Deathpunk? Hva med doom metal? Feil, feil og feil. Du må da skjønne at Burial driver med obskur, pling-plong-elektronika. Herregud, må du ha alt inn med teskje?

10. Midnight ChoirFørste gang jeg ble introdusert for guttene i Madrugada, spurte jeg uforvarende om det var et kor. Noen som gjør enda mer for å skape en slik assosiasjon, er bandet hvor kor til og med inngår i navnet – nemlig Midnight Choir. For hardbarkede rockere er det få ting som er mindre kredibelt enn å synge i kor. Hvorfor noen skulle noen ønske å skape et slikt inntrykk, er et mysterium. Det eneste formildende får være at Paal Flaata har en røst som gjør ham til forsanger uansett størrelsen på sanggruppa.

9. Mazzy Star

De ble kjent rundt samme periode som Gang Starr, men hadde til alles forundring ingenting med hip hop å gjøre. Norges-vennene David Roback og Hope Sandoval fra California drev derimot med den mest innadvendte, hårsåre roots-musikken man kunne oppdrive, hvor man live var redd for å stirre for lenge på dem, av redsel for at de skulle kollapse og bli til støv. Alle som møtte opp til deres første konserter med bling fra topp til tå, følte seg rundlurt.

8. Amen CornerSelv om man er oppkalt etter 60-tallets mest trendy klubbaften for soulmusikk i Wales, gir ikke navnet annet enn Skjærgårdsgospel-assosiasjoner for dem som ikke kjenner utgangspunktet. Til tross for skivebom med navnet, opplevde de å få fire topp 10-hits i England, deriblant nummer 1-hiten «(If Paradise Is) Half As Nice» i 1969. Det hører med til historien at saksofonisten i bandet, Allan Jones, valgte et enda verre navn på sin neste gruppe – Judas Jump.

7. 10,000 Maniacs

Jeg dro en gang på konsert med punkbandet X, og var svært spent på hvor ville supportbandet var, med det overtøffe navnet 10.000 Maniacs. Joda, de var akkurat så tøffe som en politisk korrekt, soft, folkrockgruppe kunne være på slutten av 80-tallet. At Natalie Merchant var så yndig at man fikk lyst til å leie henne over veien, hjalp ikke. Bandet har for øvrig tatt navnet fra 60-tallets gore-film «2.000 Maniacs», uten at det gjør det mer logisk.

6. Toad the Wet SprocketMed et navn fra en Monty Python-sketsj, skulle da sjangeren være gitt? Ikke? Det er da innlysende at vi snakker lynstreit, konturløs pop. Det eneste som er mer misvisende enn navnet, må være tittelen på den sukkersøte hiten «All I Want». Kan ikke forestille meg noe jeg har mindre lyst på.

5. Crash Test Dummies

Hvis du skjønner at du bare kommer til å levere én eneste hit i karrieren, er det viktig å kalle seg noe så teit og feil at folk husker deg likevel. Det må være slik gutta i Crash Test Dummies tenkte da de tok bandnavnet som egentlig var tiltenkt et Kraftwerk-inspirert ska-band. Beklager for øvrig for at vi minnet deg på bandet, og at du resten av dagen kommer til å nynne på «Mmmmmmm».

4. Death Cab For CutieHvis man skulle gi seg ut på å gjette hvordan bandet låter, bare ut fra navnet, ville tipsene gått i retning «ironisk heavy metal for barn» eller «skummel, shoegazer-goth». Navnet er så fjernt at det får selv Donald Trump til å virke saklig.

3. Daft Punk

«Moropunk» blir vel den norske oversettelsen av navnet, men det elektroniske, franske dance-bandet er vel så langt fra hanekam som man kan komme. Daft Punk hamrer ut hits som egner seg til alt annet enn poging, og fuzzpedal er like fremmed som målkalas er for TIL.

2. Cowboy JunkiesHvis man spiller i et biker-band hvor samtlige medlemmer har tilbragt år i fengsel, og musikken er så mannevond at bikkjene rømmer, er dette et perfekt bandnavn. Spiller man derimot verdens mest tandre, akustiske country på halv speed, med en dame som så vidt tør hviske i mikrofonen, hadde man nok gjort lurt i å velge noe totalt annet.

1. Seigmen

Jeg hører for meg bandmøtet: «Hei, gutter, la oss lage et band som spiller ekstremt heavy goth, også kan vi ha dype, filosofiske tekster på norsk. Tenkte å kalle bandet for … Seigmen!» Hvabehager?!? Hvordan Tønsberg-guttene strandet på det nærmest absurd lite passende navnet, er fortsatt et mysterium. Opprinnelig var de et tullepønkband som kalte seg Klisne Seigmenn, men å ta med seg deler av navnet da de skulle være seriøse, var en feilvurdering av FIFA-proporsjoner.