Matt Corby er ikke akkurat det man kan kalle for en stor entertainer.
Når konserten egentlig skulle starte stod han og resten av bandet enda ute på scenen og stemte på instrumentene, før de etter litt om og men kom seg i gang. Eller gjorde de egentlig det?
Starten av konserten var ikke så veldig forskjellig fra oppriggingen, med unntak av at vi nå hørte hva de spilte. Corby henvender seg så vidt til publikum iløpet av hele konserten, og det tok lovlig lang tid før bandet våknet til. For det meste av konserten virker det som om de ikke er klar over at det står folk og ser på. Det kunne vært hvilken som helst jamsession i øvingsrommet.
Corby kan uten tvil synge, og låtene er ganske brukbare, men det blir så utrolig introvert på scenen. De fleste i publikum, selv de fremme med scenen, stod og pratet med vennene sine framfor å følge med på konserten. Ikke så rart, for det er strengt talt ikke så mye å følge med på.
Stemningen stiger betraktelig i det «Brother» runger ut over Stortorget, men så faller de rett tilbake til jamsessionen deres før de forlater scenen. Et ekstremt uengasjerende opplegg med andre ord.