Kraftpop med vellykket konsept

Et konseptalbum med setting i Tromsø? Ja, det funker!
HJERTERÅ «Balladen om Jonny og Jeanette»: Hjerterå avbildet, kun sekunder før de kledte seg nakne og kastet alle møblene ut av vinduet på hotellrommet. 
            (Foto:  Ida Løvheim )

HJERTERÅ «Balladen om Jonny og Jeanette»: Hjerterå avbildet, kun sekunder før de kledte seg nakne og kastet alle møblene ut av vinduet på hotellrommet. Foto: Ida Løvheim

Hjerterås bandsjef Johan Aarstein har det siste året profilert seg selv som Nord-Norges Dylan gjennom prosjektet «Bob Dylan på nordnorsk». I og med at undertegnede ikke syntes at ting klaffet på Hjerterå sitt debutalbum, er det gledelig at bandet treffer så godt på denne oppfølgeren.

Det bombastiske miniopuset «Jonny» innleder albumet med Springsteensk energi og dramatikk à la Håkan Hellström. Det er et imponerende stykke musikk som engasjerer både følelser og tankevirksomhet. Heldigvis holder Hjerterå også koken utover de syv påfølgende låtene på «Balladen om Jonny og Jeanette».

Vi får høre gitarbasert kraftpop som låner fortellertradisjonen og enkelte musikalske grep fra visesjangeren. Drypp av jazz og country utfyller en musikalsk palett som allerede inneholdt sjeldent mange farger.

Dette er en konseptplate med setting i Tromsø, som omhandler det største temaet av dem alle: Kjærligheten. Konseptalbum kan gå begge veier, men Aarsteins bruk av spesifikke steder og begivenheter gir tekstene et herlig, personlig preg man gjerne går glipp av i forsøket på å være universell. D

et låter på ingen måte som om låtene er presset inn i en format de ikke passer inn i, og sangerens lyrikk er en bærende kraft snarere enn et vedheng til musikken. Den direkte fortellerstilen fremstår ektefølt, og banaliteter unngås. I en tid der vi bombarderes med enkeltlåter som slåss om oppmerksomheten vår, er det gledelig at Hjerterå tar albumformatet på alvor.

Der vokalist, gitarist og låtskriver Johan Aarstein låt som om han leitet etter en egen identitet på debutskiva, er dette lyden av et fokusert band som vet hvor de vil, og som lykkes med å komme seg dit. Her er det ingen beskjeden kaféjazz å spore, men snarere rocka popmusikk i storbandformat, som griper deg kontant i skjortekragen og stirrer deg inn i øynene.

Instrumenteringen er muskuløs der musikken krever det, men balanseres godt med lavere intensitet innimellom. Hjerterå lykkes i å bygge opp flere av låtene til kraftfulle crescendoer. Man rekker aldri å kjede seg før en ny musikalsk vending dukker opp uten forvarsel.

Musiseringen er top notch, og bruken av orgel, piano og trompet er spesielt smakfull. Samspillet låter naturlig, og preges ikke av de stive rammene som studioinnspillinger ofte uttrykker.

«Balladen om Jonny og Jeanette» er et svært variert album, men de mange forskjellige ingrediensene har sin naturlige plass. Hjerterå tar med dette albumet steget opp i den norske elitedivisjonen, og at bandet melder at dette blir deres svanesang er en forbanna synd og skam.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.