ALBUMLEAGUS - «Lea Áigi»(Camo)
Møtet mellom pianisten Herborg Rundberg og gitaristen og elektronikamusikeren Kristian Svalestad Olstad resulterer på albumet «Lea Áigi» i en musikk i grenseland mellom samtid, tradisjon og improvisasjon.
Rundbergs røtter i den sjøsamiske kulturen ligger som en sokkel for deres musikalske byggverk. Men når det reiser seg, vokser det fram også mange spennende innslag som har annen opprinnelse. Det gjelder både store, bærende elementer og de mange finurlige detaljene som er så viktige i det endelige estetiske uttrykk denne utgivelsen har fått.
Leagus er et musikalsk prosjekt med mål om å være ei nyskapende stemme i et kunstnerisk samisk samtidsuttrykk. Det er et stort og krevende mål å leve opp til. Og duoen er allerede kommet langt i måloppnåelsen. Herborg Rundberg og Kristian Svalestad Olstad har hver på sine områder skaffa seg erfaringer og kompetanse som når de smelter sammen til en enhet, gir oss et unikt album.
De samiske røttene er umulig ikke å legge merke til. De er der i melodier, i fraseringer og tempo. Men om dere da tenker på Mari Boine som i flere tiår har vært vår fremste fornyer og formidler av samiske musikktradisjoner, så er dette noe totalt annerledes. Her kobles det samiske opp mot andre musikalske retninger enn verdensmusikken, popmusikken og rocken, slik Boine har gjort det. Leagus tar det samiske med inn i en musikalsk verden med klassisk musikk, samtidsmusikk, jazz og improvisert musikk.
Slik skaper Rundberg og Olstad et musikalsk uttrykk som representerer noe helt nytt.
«Lea Áigi» preges av Herborg Rundbergs særprega og ekspressive pianospill som med variasjon og dynamikk hele tida driver musikken videre. Dersom vi skal sammenligne dette med noe som andre pianister har gjort før henne, er japansk-norske Aki Takase den som først faller meg i hu.
Dette fylles flott ut av Kristian Olstads kreative gitarspill og en ikke uvesentlig bruk av elektronikk som for meg virker svært godt gjennomtenkt. Selv om det synes som om musikken i stor grad er gjennomkomponert, så virker det likevel som om det også er gitt plass til improvisasjon og spontanitet i studio.
Dermed sitter vi igjen med et produkt som er nyskapende, spennende musikalsk og strålende framført. «Lea Áigi» er blitt et nordlig mesterverk.
