At kanadieren i en alder av 82 fortsatt gir ut plater, er imponerende. Det er allikevel langt mer imponerende, at han holder et såpass jevnt og høyt nivå på sine utgivelser. «You Want It Darker» er tross alt hans tredje skive på fire år.
Dette er en veldig variert plate, som på mange måter er full av motsetninger. «Julestemninga» fra koret i det innledende tittelsporet pulveriseres idet Cohens rekorddype bassrøst kommer inn. Låten er prov på at musikk kan være kolossal og muskuløs, uten å trampe hardt eller spjåke seg til. Cohen ser ikke behovet for musikalsk prestasjonsfremmende midler. Åpningssporet viser seg da også å være albumets beste øyeblikk.
Stemmen har ikke blitt spinklere med årene, og mannens vokale autoritet består. Cohen fremstår resignert – ikke i betydning av at har gitt opp eller gir faen, men har akseptert livets iboende smerte, og ikke kjemper imot den. Under den mørke overflata ligger det også flekker av humor – hør bare «Treaty».
Lyrisk er det fortsatt tematikken rundt romantiske forhold som dominerer. Få, om noen, beskriver disse med samme treffsikkerhet og kløkt som denne erfarne «ladies man». Døden lusker også rundt i kulissene, uten at sangene låter som noe adjø av den grunn. Den avsluttende instrumentalen låter dog skummelt likt et begravelsestema.
«If You Want It Darker» er produsert av hovedpersonens sønn Adam, og produsenten har åpenbart god innsikt i, samt forståelse for, opphavets styrker og svakheter. Strykerekka er arrangert på utsøkt vis, da den forsterker de melodiske føringene lagt av Cohens vokal, uten å speile dem.
Blant de ni sporene, finner vi en låt som lukter noe muggent. «On the Level» (komponert av Cohens skrivepartner Sharon Robinson) presenterer den eneste siden av Cohens musikk jeg aldri har hatt sansen for; en type voksen-gospel som heller bør overlates til mer friksjonsløse artister som Sting og Phil Collins.
«It Seemed The Better Way» har nerve, men er nokså begivenhetsløs, mens «Leaving the Table» er ganske forutsigbar. Disse to låter som en dannet utgave av Lee Hazlewood, der det sleske gliset og glimtet i øyet mangler.
Leonard Cohen har gitt ut både sterkere og svakere album enn dette. «You Want It Darker» er uansett et fint tilskudd for oss som setter pris på den elegante herrens arbeid.
