«Pentagon Tapes» har jazznestoren Dag Arnesen satt som tittel på sin siste trio-utgivelse. Men det skjuler seg ingen store hemmeligheter på albumet, slik tittelen kunne antyde. Det handler bare om hvor han har gjort innspillingene: I Pentagon-rommet i Rekstensamlingenes kunstgalleri i Bergen, med god akustikk og et Steinway-flygel til disposisjon.
Musikalsk sett fortsetter Dag Arnesen i et spor og med en kvalitet jeg for lengst har lært meg å sette pris på. Han setter sitt umiskjennelige preg på musikken, enten det er sine egne komposisjoner han spiller eller det andres låter han former i sitt eget musikalske bilde; enten det dreier seg om Finn Ludts «Lille måltrost», Cole Porters «What is this Thing called Love», «Love me tender», signert George R. Poulton og udødeliggjort av Elvis Presley, Dave Brubecks «In your own sweet Way» eller folkemusikk med «Bonden i bryllupsgarden».
At Dag Arnesen finner inspirasjon i vår tradisjonsmusikk, har prega hans senere utgivelser som «Norwegian Song» og «Grieg, Tveitt & I». Vi kan høre påvirkning også på «Pentagon Tapes» i mer enn «Bonden i bryllupsgarden».
Likevel er dette først og fremst et langt mer reindyrka jazzalbum enn forgjengerne. Og Dag Arnesen og hans flotte komp med Ole Marius Sandberg (bass) og Ivar Thormodsæter (trommer), skaper fine variasjoner i uttrykket.
Her er lyriske og vakre ballader som hans egne «Summer Morning Mist» og «Yellow Feather», som begge er blant mine favoritter, og en utsøkt tolkning av Brubecks «In your own sweet Way».
Men også drivende swing og ikke minst Dag Arnesens musikalske lekenhet både i melodi og arrangement er med og preger albumet.