Vi snakker tross alt om en soul-institusjon som overgår både Motown og Chess, slik jeg ser det. Og Southern Avenue representerer definitivt en ny generasjon av fanebærere for Memphis-soundet. Gruppa har tatt navnet fra avenyen som huser deres ikoniske label, og uttrykker en musikalsk varme man sjelden finner i produksjoner fra Chicago, New York eller L.A.
På bandets debutplate blandes soul, blues, rock og gospel sømløst og naturlig. Som en god gumbo eller jamabalaya, får skiva opp kroppstemperaturen, og etterlater en følelse av tilfredshet.
Balladen «It’s Gonna Be Alright» er himmelsk godis for ører og sjel, mens den seige og mørke rockeren «No Time To Lose» representerer bandets andre ytterpunkt. Tolkningen av Ann Peebles' evergreen «Slipped, Tripped and Fell in Love» matcher faktisk originalen.
Southern Avenue tegner ikke opp tydelige grenser for musikken sin, men fellesnevnerne er godt håndverk i låtskrivingen og lekent spill. Den generiske blueslåten «80 Miles From Memphis» er platas eneste kjedelige spor.
Det låter ikke skoleflinkt retro, men bandet bruker klassiske og tidløse virkemidler i formidlingen. Blåserrekka, gitarspillet og varme el-pianoet danser på toppen av et bunnsolid groove. Dette er musikk å nyte livet til.
Gruppa har et trumfess i front, i form av hovedvokalist Tierinii Jackson. Som de beste soulstemmene, makter den unge dama å formidle troverdig sårhet, og samtidig levere med sexy punch der musikken krever det.
Som bandnavnet indikerer, låter ikke Southern Avenue like «urbant» som sine kolleger i det New York-baserte kollektivet Daptone. Denne gjengen låter mer som et barband, enn en supergruppe. Mange rynker på nesen av barband-betegnelsen, men denne debutplata gjør meg svært sugen på å se gruppa live, da plata er pepret med spicy detaljer, og samspillet er elektrisk. Southern Avenue inkluderer også små, men ikke ubetydelige elementer, av country og rockabilly i sin musikk.
Memphis-bandet blir ikke de nye hipster-favorittene, men bør gi god næring til alle som setter pris på hjemmelaget «soul food». Den mørke bluesjammen «Peace Will Come» setter et flott punktum på en ti låter lang roadtrip gjennom det som en gang var USAs viktigste musikkby.
