Thrash metal var lenge ansett som en 80-tallsgreie, men det siste tiåret har en bølge nye, unge band plukket opp skinnhansken, kloden rundt. I Norge har Deathhammer, Nekromantheon og Infant Death vært et velkomment supplement til Oslos blackthrash-legender Aura Noir.

Der disse nordboerne har lånt mye fra 80-tallets tyske thrash-bølge (ledet an av de «teutoniske fire»: Kreator, Sodom, Tankard og Destruction), samt biter fra black og death metal – har Texas-bandet Power Trip derimot mer til felles med sine amerikanske foregangsfrender.

Trommene ligger høyere i miksen, lydbildet er klarere og gitarene er mer crunchy, enn i den ofte mørkere og mer ekstreme europeiske thrashen. Dette var også tilfelle på Power Trips ypperlige debutplate «Manifest Decimation» (2013), men gruppa har tydeligvis brukt de fire siste årene på å perfeksjonere og «biffe opp» soundet sitt.

Gitaristene Nick Stewart og Blake Ibanez (!) har åpenbart lyttet mye til Exodus’ Gary Holt og Anthrax’ Scott Ian. Referansene til crossover-band som Suicidal Tendencies og Power Trips felles texanere D.R.I., er enda mer åpenbare. Vokalist Riley Gale låter synger denne sjangeren på perfekt primalt, og passe macho manér.

«Nightmare Logic» er allikevel ikke noen nostalgitripp. Den pumpende energien, og crispy friskheten er én ting, og lydbildet blander de beste sidene ved moderne og «gammeldags» produksjonsteknikk.

Power Trip låter som om de bruker high top-sneakers og caps, ikke skinnklær og nagler – for å si det billedlig. Dette er hovedsakelig partymusikk laget av metalnerder som er mer opptatt av å sparke rumper, enn å skape «stor kunst». Takk hvem-det-nå-måtte-være for at slike band fortsatt finnes!

«Waiting Around to Die» har riff og soli som kunne vært gjort av unge utgaver av både Slayer og Metallica. Det er i det hele tatt så mange knalltøffe riff på denne skiva, at den indre, luftgitarspillende 12-åringen i meg vekkes med et brak, etter å ha slumret for lenge. Blir jeg tvunget til å velge ut kun én høydare, er det eksplosive og groovy andresporet «Executioner’s Tax – Swing of the Axe» vanskelig å overse.

Power Trip sørger med sitt andre album for drøy halvtime med halsbrekkende moro, og ingen av de åtte skalleknuserne på «Nightmare Logic» er svake eller middelmådige låter.

Hvis morsan og farsan (eventuelt samboer og unger) er bortreiste i påska, har enhver riffglad headbanger her et ypperlig tips, hvis man ønsker å teste ut hvor mye volum stereoen egentlig tåler – mens man skåler.