Takk og lov finnes det purister der ute som vet å behandle materien på klassisk vis, og som bare går i studio og spiller inn den musikken de selv digger. Los Tones er et slikt band.
Debuten «Psychotropic» (2015) var en ujevn affære, der de beste låtene var skikkelig bra, men der skiva som helhet led noe under for variabelt låtmateriale. Nå har de derimot trimmet motoren, skjerpet låtskrivingen og funnet frem til gull i garasjen.
Det er takk og lov ikke nyskapende, men klassisk neo-garasje i samme landskap som tidlig The Black Lips, The Mysery Lightys, The Mystic Braves og andre artige dyr Garasjehakkebakkeskogen. I tillegg er det velklingende vink til The Cynics og Dead Moon (låten «Hold on» høres ut som et velspilt Dead Moon som covrer The Cynics’ «Abba») og arven etter Nuggets-boksene og «Back From the Grave»-serien.
Dessuten gleder det et aussie-hjerte at de er fra Australia, en nasjon som har gitt oss så mye annet fint i denne musikalske gata. Og da er det ekstra stas at de med låten «Witch Hazel» hilser til heltene og landsmennene i The Saints og deres versjon av Rick Nelsons 63-hit «Gypsy Woman». Så barnslig glad man kan bli av så lite.
«Whatever Happened» er 10 kjappe og fengende låter fordelt over 33 minutter. Det tøffe og enkle er – av og til – det beste. Los Tones er festen du alltid ønsker å bli invitert inn i, der umoral, frykt, glade og faenskap eksisterer i skjønn forening. Ukas anbefaling.
