Dette svenske bandet har sin opprinnelse i Örebro, og springer ut fra samme miljø som blant annet Witchcraft og The Winchester Widowmakers. På sin andre fullengder tar de steget opp i rockens eliteserie. Rock’n’roll-hesten treffer bakken i full galopp fra første anslag i åpningssporet «Hurricane», og kvartetten fortsetter å slå solide saker i bordet gjennom de ni påfølgende låtene.
Selv om svenskenes røtter er plassert i frihetsrocken fra sent 60-tall, og slengbukseboogien fra tidlig 70-tall – med smått okkulte tendenser i flekkene – er de ikke noen pastisj av Black Sabbath og/eller Pentagram. Heldigvis, da det finnes nok av disse til å fylle festivaler tuftet på dette temaet alene, og musikken Troubled Horse holder i tillegg et høyere tempo enn horden av innrøkte dommedagsfantaster.
Fundamentet til Trouble Horse er bygd med solide blokker av bredbeint proto-metal, svett sørstatsrock og grenseløs psykedelia – med en liten touch av doom og blues som kirsebærene på toppen av kaka.
En av de viktigste faktorene som gjør «Revolution on Repeat» til en nytelse, er det utsøkte spillet. Svenskene er ikke redde for å utbrodere melodiene med fete, musikalske detaljer. Gitaristene viser enorm bredde i smak og evner. Kombinasjonen av øs og finesse i «The Filthy Ones» gir meg assosiasjoner til strengeplukkere av høyeste orden: Brødrene Good i kanadiske The Sadies, Pink Fairies/Motörhead-råskinnet Larry Wallis, og «vår egen» Lars Håvard Haugen.
Trommespillet og «bassismen» utføres med så høy energi, at pulsen er tilnærmet maks der det passer seg, samtidig som musikken får puste litt i låtenes avdempede partier. «Desperate» og Warren Zevon-coveren «My Shit’s Fucked Up» er gode eksempler på sistnevnte. Min favoritt er og forblir uansett «Which Way to the Mob», der melodi og intensitet forhøyes til en superb enhet. Definitivt en av de aller beste låtene jeg har hørt i år.
I den grad Troubled Horse har noe som likner et svakt ledd, er det engelskuttalen til vokalist Martin Heppich. Da snakker vi selvsagt flisespikkeri, selv om slikt i øyeblikket ikke alltid er så lett å heve seg over.
Alle som liker sin rock energisk og organisk, bør ha et positivt utbytte av å snurre «Revolution on Repeat» noen runder på grammofonen. Plata er en hestekur for kjedsomhet.
